Kraftvarmeenheter (BHKW) genererer varme og strøm samtidig. Forskjellige teknologier brukes til dette. I intervjuet vårt forklarer kostnadskontrolleksperten kostnadene for termiske kraftstasjoner av blokk-type for bygårder og hvordan og om disse kostnadene er lønnsomme.
Spørsmål: Hvilke kostnader må du beregne for en kraftvarmeenhet i en bygård?
Ekspert for kostnadssjekk: Dette kan selvfølgelig variere avhengig av størrelsen på bygården og antall boenheter samt den nødvendige tjenesten.
Anskaffelseskostnadene for en BKHW i en bygård er veldig høye.
Selv et enfamiliehus kan koste rundt 25 000 EUR å kjøpe - for et flerfamiliehus er det enda dyrere, avhengig av individuelle oppvarmingsbehov. Anskaffelseskostnader i området EUR 25.000 til EUR 55.000 må uansett forventes.
I tillegg er det muligens kostnader for en bufferlagring, en strømlagring og, om nødvendig, for en topplastkjele, som er i stand til effektivt å dempe forbrukstoppene under varmeproduksjonen. Installasjonskostnader må også tas i betraktning.
Systemer
Kostnadene for forskjellige systemer kan variere mye. "Klassikere" blant kraftvarmere er systemer der en motor driver en generator, som deretter genererer varme og elektrisitet samtidig. Disse systemene må drives med fossilt brensel (olje eller gass).
En Stirling-motor blir derimot matet av en ekstern varmekilde, hvor typen forbrenning ikke betyr noe. Under noen omstendigheter kan billig biomasse også brukes til dette.
Lønnsomhetsberegning
Vedlikeholdskostnader må også inkluderes i de totale kostnadene.
Ved beregning av lønnsomhet, i tillegg til anskaffelseskostnadene, må det tas hensyn til de relativt høye vedlikeholdskostnadene (minst EUR 1000 til EUR 2000 per år) og kostnadene for det brente drivstoffet.
Kostnadsbesparelsene for strømmen som produseres og brukes av kunden kan trekkes fra dette, om nødvendig også for en gitt tilførselstariff - hvorved selvbruk av strømmen i huset i nesten alle tilfeller er det billigere alternativet.
Antall driftstimer systemet gir per år spiller også en rolle i lønnsomhetsberegningen. Jo høyere antall driftstimer under full belastning, desto mer effektivt fungerer systemet vanligvis, men jo høyere vedlikeholdskostnader (vedlikehold kreves hver 5.000 timer, 8700 timer per år). I systemer som fungerer under varmekontroll (dvs. bare kjører når det er behov for varme), er antall driftstimer lavere, men effektiviteten er noe lavere.
Eventuelle mottatte tilskudd må også tas i betraktning i lønnsomhetsberegningen: I tillegg til engangsstøtten refunderes for eksempel også energiavgift for brukt drivstoff - dette gjøres i sin helhet de første ti årene av driften, og da bare delvis. For hver produserte kWh elektrisitet gjelder også tilleggssubsidier på EUR 0,0541 per kWh produsert elektrisitet (i henhold til gjeldende lov), som også må tas i betraktning.
Kostnadseksempel fra praksis
Vi har et system med en Stirling-motor installert i bygården vår med tre boenheter. Vi vil mate den genererte strømmen inn i det offentlige nettet for å motta en innmatingstariff. Huset vårt er veldig godt isolert og har derfor et veldig lavt oppvarmingsbehov.
| Post | pris |
|---|---|
| Anleggskostnader | 18.900 EUR |
| Bufferlagring | 2500 EUR |
| Installasjonen koster fullstendig | 6500 EUR |
| Tilkobling til det offentlige nettverket (innmating) | 1500 EUR |
| totalkostnad | 29.400 EUR |
Kostnadene vist her gjelder en spesifikk systemkonfigurasjon med svært lave oppvarmingskrav. I andre tilfeller kan kostnadene også være betydelig høyere, spesielt hvis systemet krever et høyere kraftnivå eller hvis det er et større antall boenheter.
I vårt tilfelle er engangsbevilgningen en fast sats på EUR 1 900.
Spørsmål: Hvordan bestemmes kostnadene for en kraftvarme i en bygård?
Kostnadene for en kraftvarme avhenger av forskjellige punkter.
Kostnadskontrollekspert: Nøkkelen her er:
- hvilken type kraftvarmeenhet som skal brukes (klassiske motordrevne varianter, systemer med Stirling-motorer, hydrogensystemer)
- om det også er behov for topplastoppvarming (topplastkjele)
- om den genererte elektrisiteten skal forbrukes eller føres tilbake i nettet
- om det bør kjøpes ekstra bufferlager eller strømlagring og i hvilken størrelse
- hvilke subsidier som kan oppnås
- hvilke kostnader som påløper for brukt drivstoff
- hvor mange driftstimer som utføres av systemet per år (varmestyrt eller permanent i drift)
- hvilke vedlikeholdskostnader som oppstår
Når du planlegger systemet, bør en veldig detaljert lønnsomhetsberegning brukes for å sikre både systemets lønnsomhet og amortiseringsperioden for de ganske høye anskaffelseskostnadene.
