Hvor mye boareal trenger en person? De høye prisene i metropolene våre har ført til en nedgang i antall kvadratmeter i München og Berlin som en innbygger der har tilgjengelig i gjennomsnitt. Byene blir tettere - og samtidig mer attraktive for flere og flere mennesker. Samtidig blir de mer bærekraftige.
I lang tid vokste området en tysker i gjennomsnitt bor: i 1990 var det 35 kvadratmeter, i dag er det tolv kvadratmeter mer. I store byer er imidlertid trenden i den andre retningen - boliger er dyre der. Hver bruk av plass har innvirkning på miljøet: Bygninger bygges ikke bare med store ressursutgifter, de må også varmes opp og vedlikeholdes. Smart bruk av mindre plass er derfor ganske bærekraftig. Men ikke alle liker det: Når naboen som bare er noen få meter unna kan se inn i stuen, opplever vi det ofte som indiskret. Vi trenger derfor nye modeller for å bo i byen.
Duplex Architects-kontoret i Zürich behandler intelligente løsninger for høy boligtetthet og med nye former for nabolag. Vi snakket med Dan Schürch , en av grunnleggerne av kontoret, om bærekraften til en tett befolket by ved hjelp av eksemplet fra Hunziker Areal, et ungt bykvarter planlagt av hans kontor i Zürich.
Your-Best-Home.net: Trenger vi virkelig flere og flere kvadratmeter for å leve?
Dan Schürch: Mange foretrekker trolig å bo i et enebolig fremfor i en leilighet i en tettbygd by. Men knapt noen har råd til sitt eget hus i store byer. Og landskapet vårt tåler ikke flere landlige bygninger. Så du må kondensere i byene. Godt planlagte nabolag er en mulighet til å utvikle nye former for samhørighet og nabolag. Nærheten til en bys livlige sentrum er selvfølgelig også attraktiv, og du er mer og mer mobil i urbane områder fordi du har bedre offentlig transport. I et av kvartalene vi bygde, Hunziker Areal, signerer du at du ikke har din egen bil. Det ville neppe være tenkelig i Tyskland. Når det gjelder bærekraft, får kvartalet imidlertid enormt hvis du bruker rommene,brukt av biler for det offentlige liv.
Dan Schürch fra Duplex Architects i Zürich arbeider med intelligente løsninger for høy tetthet og med nye former for nabolag.
Hva gjorde du annerledes i dette kvartalet?
Vi designet først mellomrommene mellom husene, med stier og torg der folk møtes: boulebanen, torget med fontenen, markedet. Dette er det urbane rommet der du kommuniserer. Når flere hus er sammen, danner de et kvadrat, og det skal fungere bra. Derfor er fasadene viktige der, de fungerer som et teaterbakgrunn, de skaper sine egne stemninger og gir romstemningen.
Og leilighetene?
Vi planla leilighetene på en slik måte at de tilbyr sikkerhet og privatliv for folk. I tillegg ble det opprettet en rekke fellesområder og rom som en slags utvidelse av leiligheten. De fremmer samvær. Et godt fellesskap er en stor merverdi. Det er mange forskjellige typer leiligheter i kvartalet. Hvordan det? Vi ønsket en veldig sterk blanding av generasjoner, mennesker og funksjoner i nabolaget. Ikke som det pleide å være, da bare familier flyttet inn i ett område og alle var omtrent like gamle = "". Derfor er leilighetene designet veldig annerledes. Det er for eksempel åpne og lukkede kjøkken. Et livlig kvartal trenger også en variert første etasje, dvs. butikker og små bedrifter. Å alltid finne riktig leietaker der krever tålmodighet.Kunstnere og den lille bakeren ville være hyggelig, men de har ofte ikke råd til slike rom. På den annen side er slike beboere viktige for et godt nabolag og liv i nabolaget. Det er en fiolinmaker i Hunziker-området, som gjør området interessant.
Noen av husene deres er over tjuefem meter dype og ligger tett sammen. Hvordan kommer lys inn i leilighetene?
I Hunziker-området står de sammen i et hjørne, ikke parallelt. Dette resulterer gjentatte ganger i romlige utvidelser over smugene og gatene som slipper lys inn i leilighetene. Gulvplanene reagerer på dette og slipper lys inn i leiligheten fra to sider. Selvfølgelig er du også nær naboen på trange stier. Men når du går gjennom kvartalet, kan du se at gardinene på ingen måte er lukket overalt. Snarere dukker det opp en ny type nabolag.
Beboerne har allerede flyttet inn i Hunziker-området. Hvordan reagerer du?
Reaksjonen er veldig positiv fordi det er noe romantisk ved det. De mer skjulte stedene der folk trekker seg tilbake i små grupper eller alene er populære. Stedene for de første kyssene. Det gir identitet i et kvartal. Et problem er imidlertid at det ofte er for få mennesker på gata. Vi lever fortsatt på for mange kvadratmeter i byene våre. Derfor er det ofte få mennesker på gata. Det mangler litt liv i nabolaget - spesielt i den kalde årstiden. Men å bo slutter ikke ved inngangsdøren.
Gjør du bevisst noe med det?
For eksempel bygger vi ikke takterrasser. Når været er fint, bør folk ikke trekke seg tilbake til taket, men møtes under. Et fargerikt utvalg av leilighetstyper er også viktig: ikke alle innbyggere forlater nabolaget om morgenen og kommer bare tilbake om kvelden. Mange jobber også der. Den tredje faktoren er begrensningen av leilighetsstørrelser og reduksjon av kvadratmeter per innbygger. Bor du i et mindre område øker bærekraften på grunn av lavere plassforbruk. Samtidig pleier du intuitivt å komme deg ut med mennesker.
Mer grønt i kvartalet øker beboernes velvære. Med felles beplantningskampanjer forbedrer bygningskooperativet "Mehr als Wohnen" ikke bare miljøet, men fremmer også samhold i nabolaget.
Bygger du noe lignende for øyeblikket?
I Bülach, nord for Zürich, planlegger vi for øyeblikket Glasi-området, et nytt kvartal for sytten hundre mennesker med virksomheter og godt koblede grønne områder. Hver bygning der gir et bidrag til byrommet, men samtidig har den sin egen karakter. Leiligheter bygges for store og små, for par, enslige og familier. Det er også spesielle former for å leve i alderdommen eller for blandede familier å bo sammen i delte leiligheter. Bo og arbeide foregår i umiddelbar nærhet og garanterer en sunn blanding av forskjellige bruksområder.
Hvilke viktige trender innen byutvikling ser du i dag?
Jeg ønsker at regelverket for byplanlegging ikke skal være så tett byråkratisk. En by handler mer om atmosfærer og stemninger. Vi ønsker et livlig nabolag, ikke et enhetlig oppgjør. Dette gjør at alle beboere kan identifisere seg med huset sitt.
Hvilket råd vil du gi til en venn som ønsker å kjøpe en leilighet?
Jeg vil råde ham til ikke bare å se på leiligheten, men også å se på omgivelsene: Hvordan er leiligheten knyttet til byen? Hvilke butikker er det, hvilke nabolag? For hvis miljøet er livlig, så kan jeg komme meg ut av leiligheten og fortsatt føle meg hjemme der.