Your-Best-Home.net spør professor Matthias Schuler, en av verdens mest anerkjente klimaingeniører: Hva betyr klimaendringer for byene våre?
Meteorologer setter nye varmerekorder hvert år. Millioner av mennesker lider av de økte temperaturene, spesielt i tettbygde byer. Varmebølgen sommeren 2003 kostet livet til mer enn 30 000 mennesker over hele Europa, spesielt eldre og syke. Hvordan skal bygningseiere, byplanleggere og arkitekter reagere på global oppvarming? Matthias Schuler og hans selskap Transsolar har lenge vært opptatt av klimavennlig planlegging av byrom og bygninger.
Hva betyr klimaendringene for byene våre?
Prof. Matthias Schuler: I fremtiden må vi leve med et gjennomsnitt på fem til ti grader høyere temperaturer i tettbygde metropoler. Så det kan gå langt utover 40 grader Celsius. Antallet tropiske netter med over 20 grader Celsius vil også øke betydelig. Spesielt eldre og svekkede mennesker lider av dette. Om vinteren vil det derimot være lettelse fordi vi må varme opp mindre.
Hvorfor påvirker klimaendringene byene så mye?
Dette skyldes den store, konsentrerte bygningsmassen. De lagrer varmen og bremser ofte også kjølevinden. Tokyo er for eksempel allerede syv grader over byens omgivelser. For noen få år siden ble det satt opp et stort boligkompleks der på øyer, nettopp i en del av havbrisen som hadde ventilert byen frem til da. Som et resultat steg gjennomsnittstemperaturen igjen med to grader.
Hvordan ser det ut i Europa?
Sentral-europeiske byer vil ha et middelhavsklima: Paris vil snart ha forhold som kan sammenlignes med Nice - men dessverre uten den avkjølende brisen i Middelhavet. Og selvfølgelig er Paris mye tettere bygd opp. Byene våre må lære å takle dette. Det er allerede planer for Paris 2030 der de store gatene er skyggelagt. Du må kunne fjerne skyggelegging om natten, slik at noe av varmen kan stige til den kjøligere nattehimmelen. Vi bruker nå konsepter for europeiske byer som vi en gang designet for arabiske ørkenstater.
Kan byplanlegging gjøre noe her?
Grønne områder kan motvirke varmen. Tilknyttede parkeringsområder som er større enn en hektar forårsaker en avkjøling på omtrent en grad Celsius og mer. Vi har renovert Place de la République i Paris, den største gågaten i den franske hovedstaden. Vi ønsket å forbedre både vinter- og sommerkomforten der. I tillegg er det nå skjermede områder med rikelig med sol for vinteren og en stor fordampningsbrønn og plasseres i skyggen av trær for sommeren.
Det nyopprettede Place de la République i Paris er ideelt forberedt på kravene til klimaendringene: Gulvbelegget reflekterer varmen, vannflater og skyggetrær som er kjølig om sommeren.
Hva er byutviklingstiltakene i varmen?
Først av alt, selvfølgelig, skyggelegging av trær og strukturelle tiltak. Deretter fordampningskjøling gjennom vannoverflater og ventilasjonskorridorer som du fører kjøligere luft med fra omgivelsene til byen. Ved å senke gateplanet kan kalde øyer i byen opprettes.
Er byene allerede tilstrekkelig opptatt av klimaendringene?
Mange, ja. Men noen har ikke økonomiske midler til grønnere eller andre oppussingstiltak. I gågater, hvor det er mye detaljhandel, kan det bygges opp politisk press for å gjøre dette mulig. Men vi trenger også sponsing for vanning av trær hvis en by ikke kan betale gartnerne.
Hvilke planter vil være egnet for dette?
Det biologiske mangfoldet i metropolene våre vil endres. Vi vil lære av byer, hvor det allerede er mye varmere i dag, og av beplantningene deres. Plantearter som trives i Middelhavet i dag, vil vokse i Sentral-Europa og de i Sentral-Europa i nord.
Må vi regne med mer eller mindre regn?
Den gjennomsnittlige nedbøren vil neppe endre seg dramatisk. Men individuelle regn er noen ganger mye mer intense. Noen ganger om en dag eller to kommer nedbøren i en hel måned ned. Dette blir et problem med de tett forseglede gulvene i byene våre. Disse enorme mengdene vann kan knapt kontrolleres. I hjembyen Schwäbisch Gmünd var det to slike hendelser i 2016. Tidevannet kom ikke bare ovenfra, men også nedenfra gjennom de fullstendig overbelastede kanalene.
Hva skal byer og borgere gjøre med det?
Store områder kan ikke lenger forsegles, som tidligere. Og vi trenger tilbakeholdelsestiltak for kraftig regn. Imidlertid er de dyre. Vi planla nylig den nye Paris-filharmonien og måtte sørge for at ikke noe vann forlot eiendommen når det regnet. Alt må holdes tilbake. Byen har nok å gjøre med sine offentlige rom i kraftig regn. Så i nye bygninger må du bygge oppbevaringsbassenger så store at det ikke strømmer ekstra vann inn i kloakken.
Hva har du gjort?
Vi bygde en enorm sistern og et sprinklersystem for aluminiumshuden i bygningen. Der kan vannet fra sisternen fordampe, så bygningen kjøler distriktet selv om sommeren.
Kan private byggherrer også oppfylle disse kravene?
Absolutt. Som et resultat blir det nå ofte bygget grønne tak fordi slike tak kan holde rundt tretti prosent av nedbørsmengden. Da forskyves regnbelastningen og kloakkanlegget blir mindre stresset. Slike forskrifter vil i økende grad komme, også i Tyskland.
Hva kan huseiere gjøre for å komme i form for klimaendringer?
Overflateoppvarming i veggen med en geotermisk varmepumpe i en ny bygning vil være en utmerket forutsetning. Så er alt der for å kjøle seg ned med varmeren. Dette fungerer best når varmeelementene er i taket. Gulvvarme som er koblet til grunnvannet via en sonde, kan gjøre dette selv om grunnvannstemperaturen er mellom ti og 14 grader Celsius. Slike temperaturer over et stort område har godt potensial for kjøling.
Hvor mye er det?
En geotermisk varmepumpe er nå nesten dobbelt så dyr som en gasskjele. Men driftskostnadene er selvfølgelig mye lavere, spesielt hvis du bruker solceller på taket for å generere strøm til pumpen. Merkostnadene dekkes igjen etter ti år.
I dag ønsker vi alle flere lys og store vinduer, men det betyr også mer varme.
I dag har vi såkalte selektive briller, der bare en tredjedel av solens varme kommer gjennom, men to tredjedeler av lyset. Belegget på glassene filtrerer en stor del av termisk energi ut av lyset.
Hjelper god husisolasjon en varm sommer?
Nei, selv med mye bulk og tykke vegger: Hvis det er veldig varmt i en by i flere dager, så hjelper ikke isolering. Selv om du ventilerer mye sidelengs om natten.
Ser du også positive sider ved global oppvarming?
De offentlige områdene i byene vil bli mer brukbare og livligere året rundt. Og når vi er mer utenfor, trenger individet mindre privat boareal. Du kan da ta imot flere mennesker i byene uten å måtte bygge mye.
Denne artikkelen er en del av serien: "Living and Living in the Future". Hvis du er interessert, vil du finne enda flere spennende temaer i oversikten.
