Passivhuset: lave oppvarmingskostnader - for hele huset
Når det gjelder et hus, er det ikke byggekostnadene, men driftskostnadene som er dyre gjennom hele livssyklusen. Spesielt i tider med økende energipriser er det fornuftig å fokusere på aspektet av økonomi når man bygger. Passivhuskonseptet gir rett til dette kravet om å bruke så lite energi som mulig - og gir samtidig mange andre fordeler.
Passivhus: varmeisolasjon sparer energi © eisenhans, stock.adobe.comFordelene med et passivhus
Historien til passivhuset går nesten 30 år tilbake i tid. En bygård ble bygget i Darmstadt i 1991 med et oppvarmingsenergibehov på mindre enn 12 kilowattimer per kvadratmeter per år. Den dag i dag har bygningens balanse oppnådd bedre energiverdier enn de fleste nye bygninger. Ideen om passivhuset ble født. Ikke så rart at Passive House Institute, som definerer enhetlige grenseverdier for bygninger og sertifiserte bygningskomponenter for passivhus, også var basert i Darmstadt.
Passivhus © Doc Rabe, fotolia.comI dag er passivhuset en anerkjent bygningsstandard som stiller særlig høye krav til bygningens energiske kvalitet. Et passivhus kombinerer flere fordeler som gagner miljøet og innbyggerne:
- Energieffektivitet: Et passivhus bruker rundt 90 prosent mindre energi enn en konvensjonell eksisterende bygning. Og sammenlignet med en standard nybygg er energiforbruket til et passivhus rundt 75 prosent lavere. Dette lave energiforbruket lønner seg til slutt som et pluss på eierens husholdningskonto. Omregnet er energiforbruket bare 1,5 liter fyringsoljeekvivalent per kvadratmeter boareal og år. Avhengig av størrelse kan et passivhus lett klare seg med oppvarmingskostnader på 10 til 25 euro per måned. Eller for å si det på en annen måte: Med en euro per kvadratmeter og år.
- Bokomfort : En del av passivhuskonseptet er kontrollert ventilasjon av boareal. Det sørger for frisk og oksygenrik luft i alle rom til enhver tid, slik at en spesielt god og behagelig levende atmosfære råder i et passivhus. I tillegg holder den effektive varmeisolasjonen til et passivhus ikke bare varmen i huset om vinteren, men blokkerer også varmen om sommeren. Hyggelige temperaturer inne i rommet er det positive resultatet.
- Økologi: Et hus som bruker veldig lite energi til slutt lønner seg også for miljøet og klimavernet. Fordi eierne bare trenger å forbrenne en liten mengde energi for å dekke det lave varmebehovet. Dette betyr at CO 2 -utslipp forårsaket av et passivhus er veldig lave. De ekstra energiforbruket og de tilhørende høyere CO 2 -utslippene som oppstår ved produksjon av svært effektive passivhuskomponenter - såkalt "grå energi" - blir raskt oppveid av bygningens langsiktige lave forbruk og utslippsverdier.
Passivhuskonseptet
Men hvorfor kalles passivhuset til og med passivhus? Og hvordan klarer den å oppnå så lave forbruksverdier? Begge spørsmålene forklares relativt enkelt: Navnet stammer fra det faktum at mest mulig energi brukes passivt og bare en veldig liten del blir aktivt generert. Et passivhus bruker et bredt utvalg av varmekilder:
- soleksponeringen
- spillvarmen fra beboerne
- spillvarmen fra elektriske apparater
- varmen fra den brukte romluften
Først når alle disse varmekildene ikke lenger er tilstrekkelig, trer en ekstra varmeapparat inn. Dette kan for eksempel være en liten kondenserende kjele eller en kompakt varmepumpeanordning.
At passive kilder - med unntak av varmtvannsberedning - er tilstrekkelig for varmeproduksjon på normale dager, skyldes imidlertid det sofistikerte passivhuskonseptet basert på følgende faktorer:
- Svært effektiv varmeisolasjon: Et passivhus har ingen kuldebroer og er godt innpakket med isolasjonsmateriale. For å oppnå de lave varmetapene er isolasjonstykkelser på 25 til 40 centimeter ikke uvanlig.
- Spesielle passivhusvinduer og -dører: Vinduene og dørene til et passivhus må også oppfylle en særlig høy energikvalitet. Vinduene har for eksempel flere vinduer og isolerte rammer. Passivhusinstituttet sertifiserer komponentene som er egnet for bygging av et passivhus.
- Kontrollert ventilasjon av boareal: For å sikre utveksling av luft har et passivhus alltid et ventilasjonssystem for kontrollert ventilasjon av boareal. Fra et energisk synspunkt er varmegjenvinning avgjørende. Den brukte romluften varmer opp den friske uteluften. Moderne systemer gjenvinner således mellom 80 og 95 prosent av varmen i romluften.
- Riktig arkitektonisk utforming og bygningsorientering: I utgangspunktet gir designet ingen informasjon om hvorvidt en bygning er et passivhus eller ikke. De tekniske mulighetene i dag er for gode og for mangfoldige til det. Likevel har mange passivhus en kompakt utforming, siden de har de laveste varmetapene. Bygningen er justert slik at solstråling kan brukes til passiv romoppvarming. Som regel har et passivhus derfor store vinduer i sør og mindre vinduer i nord.
Hvilke krav må et passivhus oppfylle?
Siden passivhuset er en bygningsstandard, er det klare grenseverdier som det må oppfylle. Disse ble definert av Passive House Institute i Darmstadt og er nå generelt anerkjent. Det er viktig å merke seg at spesifikasjonene alltid gjelder den respektive klimatiske regionen der passivhuset ligger. Så de kan skille seg fra hverandre for forskjellige steder i verden. De viktigste grenseverdiene i våre sentraleuropeiske breddegrader er:
- Varmebehov: Varmebehovet må ikke overstige 15 kilowattimer per kvadratmeter og år.
- Primærenergibehov: Det primære energibehovet for resten av varmeproduksjonen, varmtvannsberedning, ventilasjonsdrift og husholdningsstrøm må ikke overstige 60 kilowattimer per kvadratmeter per år.
- Lufttetthet: Luftkursen må ikke overstige n 50 = 0,6 / t. Denne n-verdien betyr: Med et overtrykk eller undertrykk på 50 Pascal kan bare maksimalt 60 prosent av den totale luften i bygningen gå tapt utover på en time. n = 1 er det totale luftmengden som er tilgjengelig i bygningen. N-verdien bekreftes av den såkalte blåserdørstesten.
- Isolasjonsstandard: Varmeoverføringskoeffisienten (U-verdi) kan maksimalt være 0,15 W / (m²K) for vegger, kjellere og tak og maksimalt 0,8 W / (m²K) for vinduer og dører (vinduer og rammer). Verdien indikerer hvor mange watt (W) energi som går tapt over en kvadratmeter overflate (m²) per grad av temperaturforskjell i Kelvin (K) fra innsiden til utsiden.
- Varmegjenvinning av ventilasjonssystemet: Ventilasjonssystemet må gjenvinne minst 75 prosent av varmen fra den brukte romluften. Moderne systemer ligger godt over denne verdien.
Fremtidens byggestandard
For øvrig er den svært energieffektive byggemetoden også politisk ønsket: Med EU-bygningsdirektivet har EU bestemt at fra 2021 og utover, bare såkalte "nesten nullenergibygg" kan bygges i Europa. Disse bygningene har nesten ikke lov til å bruke ikke-fornybar energi. I Tyskland implementeres direktivet om byggenergiloven, som siden har erstattet energispareforordningen (EnEV). Passivhuset er helt klart fremtidens byggestandard.
Tips: Beslutningen om å kjøpe hus er en beslutning for livet. Derfor bør byggherrer alltid velge høyest mulig energistandard. Det lønner seg gjennom permanent lave driftskostnader.Hva koster et passivhus
Som med alle bygninger avhenger kostnadene for et passivhus av en rekke individuelle faktorer som størrelse, design og utstyr. Selvfølgelig kan sammenligninger gjøres. For eksempel, for å konvertere et hus med et boareal på 150 kvadratmeter som passivhus, er det nødvendig med rundt 10 000 til 20 000 euro i tilleggskostnader sammenlignet med standard nybygg. I utgangspunktet kan det sies at kostnadene for et passivhus er 5 til 15 prosent høyere enn kostnadene for en ny bygning som bare oppfyller de lovpålagte energikravene.
De litt høyere kostnadene oppveies av forskjellige fordeler:
- Byggekomponenter av høy kvalitet: Bygningskomponentene som er sertifisert av Passive House Institute, er av meget høy kvalitet.
- Lave driftskostnader: huset bruker lite energi, så det kan drives veldig økonomisk.
- Lave vedlikeholdskostnader: Det er ingen klassisk oppvarming i passivhuset, så vedlikehold er også billigere.
- Høy videresalgsverdi: Et passivhus forblir attraktivt, selv om energikostnadene fortsetter å stige.
Passivhuset i eksisterende bygning
Hvis du leter etter en eiendom, trenger du ikke nødvendigvis å bygge den selv, men kjøpe et eksisterende hjem. Imidlertid stammer en veldig stor andel av disse eksisterende bygningene fra en tid da temaene energisparing, varmeisolasjon eller CO 2 -utslipp ennå ikke spilte en stor rolle. Fra et energisk synspunkt er mange gamle bygninger derfor utilstrekkelige.
Som en del av en renovering kan passivhuskomponenter som vinduer og dører eller isolasjonsmaterialer brukes til å heve energistandarden. I beste fall kan en eksisterende bygning også bringes opp til energinivået til et passivhus på denne måten. Dette er imidlertid ikke mulig for alle bygninger, da grunnleggende ting ikke lenger kan påvirkes i en eksisterende bygning. Disse inkluderer for eksempel
- orienteringen av bygningen,
- stedet eller også
- strukturelle trekk som mangel på perimeterisolasjon i kjelleren.