Hvis veiene blir verre og verre, vil kommunen før eller senere planlegge og gjennomføre en fornyelse av kjørebanen. Det bærer imidlertid ikke kostnadene for dette alene: det kan flytte en ikke ubetydelig andel av kostnadene til beboerne gjennom veibyggingsbidraget. Les her i hvilken grad dette er mulig og hvordan du kan beregne veiutviklingsbidraget selv.
Hva er bidraget til veioppgradering?
Veibyggingsbidraget eller veibyggingsbidraget eller ”Strabs” er en kommunal skatt. Det må betales av beboerne for veibygging eller veidreneringstiltak.
Veibyggingsbidraget er juridisk begrunnet i kommunale skatteregler i føderalstatene og i kommunenes lokale vedtekter. Imidlertid er avgiften ikke planlagt i alle føderale stater, i noen har avskaffelsen allerede funnet sted.
Hvilke føderale stater pålegger bidrag til veiutvikling?
Foreløpig (fra mai 2020) betales et veioppgraderingsgebyr i disse føderale statene:
- Bremen
- Hessen
- Niedersachsen
- Nordrhein-Westfalen
- Rheinland-Pfalz
- Saarland
- Sachsen
- Sachsen-Anhalt
- Schleswig-Holstein
I følgende føderale stater er det ikke lenger en avgift for veioppgradering:
- Baden-Württemberg (aldri)
- Bayern (siden 2018)
- Berlin (siden 2012)
- Brandenburg (siden 2019)
- Hamburg (siden 2016)
- Mecklenburg-Vorpommern (siden 2018)
- Thüringen (siden 2019)
Hvem må betale vegutviklingsbidraget?
For veiutviklingsbidraget brukes alle direkte eiendomseiere av veien som får en fordel gjennom tiltaket. Dette inkluderer både eiere og leietakere eller fordelaktige eiere. Det antas at denne gruppen mennesker vil ha nytte av forbedringene, slik at deltakelse i kostnadene er berettiget.
Tiltaket antas alltid å være fordelaktig for en eiendom hvis eiendommen kan kontaktes av kjøretøyer for levering eller avhending via den aktuelle veien. Men også eiendommer som ligger bak, såkalte hammeregenskaper eller også bakliggende eiendommer, drar nytte av det, slik at deres eiere, leietakere og begunstigede må gi veiutviklingsbidrag.
Vegutviklingsbidrag: hjørneeiendom i spesielle tilfeller
Hvis en eiendom ligger på et gatehjørne, antas det vanligvis at den også vil ha nytte av tiltakene i begge gatene. Dermed vil det om nødvendig bli innkrevd to vegutvidelsesbidrag her hvis det skulle tas forbedringstiltak på begge veiene.
Hvordan skiller engangsbidrag og tilbakevendende veiutvidelsesbidrag seg?
Som regel blir beboere i gaten som er berørt av byggeprosjektet bedt om å betale en gang for de påløpte kostnadene. Alternativt, ifølge KAG, har kommunene noen ganger også lov til å kreve tilbakevendende veiutviklingsbidrag. Disse betales ikke bare av de som bor direkte på gaten, men også av alle lokale innbyggere. For dette formålet tildeler kommunen alle fordelbare kostnader til alle innbyggere, inkludert de hvis eiendom ikke er direkte på den aktuelle gaten. Denne prosedyren reduserer beløpet som skal betales for hver enkelt borger betydelig. Beløpet som skal betales årlig er også lettere å beregne.
Hvem skal betale for utvidelse eller renovering av en gate? Innbyggerne, kommunen eller landet?
Hvilken andel av kostnadene påtar kommunen?
Hvis et tiltak skal utføres i en gate, bæres vanligvis en del av de totale kostnadene av kommunen, den andre delen bæres av bidrag fra beboerne.
Mengden av kostnadene fordelt mellom innbyggerne og samfunnet, finner du i de respektive samfunnsvedtekter. To ting er avgjørende:
- Hva slags handling blir utført?
Tiltakstypen er viktig, ettersom enkelte prosjekter i seg selv krever at kommunen bidrar mer eller mindre til kostnadene. Mens de totale kostnadene for arbeidet vanligvis deles mellom beboerne, gjelder det for eksempel spesielle regler for avløpsarbeid. - Hva er betydningen av gaten som byggearbeidene foregår på?
Veiens relevans er også avgjørende hvis grunneierens bidrag til veiutvikling skal bestemmes. Følgende gjelder: Jo lavere andel av beboernes bruk sammenlignet med den totale bruken av gaten, jo lavere er andelen deres i vegutviklingsbidraget. Med andre ord: jo mer utenlandstrafikk det er, jo mindre må innbyggerne betale.
For dette formålet er den aktuelle gaten delt inn i en av tre klasser. Disse klassene gir informasjon om hvilken type trafikk som dominerer i gaten, og som en direkte konsekvens, hvor stor andel av vegutviklingskostnadene kommunen betaler.
1. boliggate (kommunen betaler vanligvis rundt 25 prosent av de totale kostnadene)
2.
Hovedadkomstvei (kommunen bidrar med rundt 40 til 50 prosent) 3. hovedvei (opptil 75 prosent bæres vanligvis av kommunen)
Hvis fortauet fornyes eller det opprettes parkeringsplasser, betaler innbyggerne avgiften for oppgradering av veien. Unntak: Kommunen betaler vanligvis for kloakkarbeid.
Beregning: Hvor mye veiutviklingsbidrag skyldes?
Hvor stor andel av vegutviklingsbidraget som faktisk går til hver enkelt beboer, avhenger av ulike faktorer. Disse er nedfelt i kommunefestene. Disse punktene er som regel avgjørende:
- Eiendomsstørrelse
- Omfang av arealbruk (antall etasjer)
- Type bruk (kommersiell eller privat)
Når det gjelder antall etasjer og type bruk, brukes informasjonen som er spesifisert i utviklingsplanen til beregningen. Hvis det ikke er noen utviklingsplan, gjelder de faktiske forholdene.
De respektive kommuneforskriftene kan sees med hvilken faktor graden og typen bruk er gitt. For eksempel kan et etasjes hus ha en faktor på 1, mens en bygning med to etasjer har en faktor på 1,25 i følge vedtektene. De tre faktorene nevnt ovenfor (størrelse, omfang, type bruk) multipliseres for hver eiendom. Dette gir det vektede antall kvadratmeter.
Deretter beregnes summen av de vektede kvadratmeter av alle eiendommer i den aktuelle gaten. Kostnadene som skal bevares av beboerne deles deretter av denne summen, slik at resultatene for veibebyggelsen per vektet kvadratmeter. I det siste beregningstrinnet multipliseres denne verdien med antall kvadratmeter for de enkelte tomtene, noe som resulterer i det respektive veiekspansjonsbidrag.
Bare noen få huseiere vurderer veiutviklingsbidraget i sin økonomiske planlegging.
Formel: Slik beregner du veiutviklingsbidraget
- Eiendomsareal A x faktor I (antall etasjer) x faktor II (type bruk) = vektet resultat for eiendom A
- Danner summen av alle vektede resultater (fra eiendom A til …)
- Fordelbare kostnader / sum av alle vektede resultater (eiendommer A til …) = vegutviklingsbidrag per vektet kvadratmeter
- Vegutviklingsbidrag per vektet kvadratmeter * antall kvadratmeter eiendom A = veiutviklingsbidrag for eiendom A
Eksempelberegning 1
Paret Müller har en eiendom på 800 kvadratmeter på Musterstrasse 3. Det er en bungalow på den. Denne har bare en etasje, som tilsvarer faktor I (antall etasjer) = 1. Your-Best-Home.net brukes utelukkende til private formål, så faktor II (type bruk) = 1. På gaten skal et mål på 400.000 euro implementeres.
- 800 kvadratmeter x 1 (faktor av antall etasjer) x 1 (faktor for brukstype) = 800 kvadratmeter vektet areal
- Summen av de vektede resultatene av alle partier i gaten er 80.000 kvadratmeter
- 400 000 euro / 80 000 vektede kvadratmeter = 5 euro per kvadratmeter vektet areal
- 5 euro * 800 kvadratmeter = 4000 euro
Müller-paret må derfor forvente kostnader på 4000 euro.
Eksempelberegning 2
En av Müllers naboer er en leilighetseierforening. Hun bor i et to-etasjes hus på Musterstrasse 4 på en 800 kvadratmeter eiendom. I henhold til de eksemplariske vedtektene tilsvarer dette faktor I (antall etasjer) = 1,25. Alle boenheter brukes privat, så faktor II (type bruk) = 1 må brukes. Siden det er samme gate, blir huseiernes forening også berørt av tiltaket, som vil koste 400 000 euro.
- 800 kvadratmeter x 1,25 (faktor på antall etasjer) x 1 (faktor for brukstype) = 1000 kvadratmeter vektet areal
- Summen av de vektede resultatene for alle tomtene tilsvarer 80 000 kvadratmeter, siden det er samme gate som Müller.
- 400 000 euro / 80 000 vektede kvadratmeter = 5 euro per kvadratmeter vektet areal
- 5 euro * 1000 kvadratmeter = 5.000 euro
Huseiernes forening må betale 5000 euro av veibyggingsbidraget.
Hva er forskjellen mellom veiutviklingsbidraget og utviklingsbidraget?
Utviklingsbidraget skal skilles fra veiutviklingsbidraget. Dette samles når for eksempel gater, torg eller grønne områder opprettes for første gang i et nytt utviklingsområde. I følge Building Code (BauGB) må disse utviklingskostnadene bæres proporsjonalt av eierne av byggeplassene i det aktuelle området. Veibyggingsbidraget skyldes imidlertid hvis et eksisterende system eller anlegg senere blir forbedret, fornyet eller utvidet.
Hvis for eksempel en vei legges ut for første gang, må det betales et utviklingsgebyr. Hvis det er satt opp parkeringsplasser i denne gaten 30 år senere, må beboerne betale et oppgraderingsbidrag.
|
Utviklingskostnader for gamle gater Senere fakturering av gater som har vært |
Kan veioppgraderingsbidrag trekkes fra skatt?
Utleiere kan bruke de betalte veiutviklingsbidragene i selvangivelsen i området "utleie og leasing" som inntektsrelaterte utgifter. De som bor i den berørte eiendommen selv har muligheten til å trekke ut kostnadene som husholdningsrelatert håndverk. Noen betingelser må imidlertid være oppfylt for dette:
- En eksisterende sti eller en gate ble modernisert.
- Tiltaket må være romlig relatert til husholdningen.
- Kostnaden for tiltaket må deles i arbeidskostnader og materialkostnader.
Er det mulig å motsette seg vegutviklingsbidraget?
Beboerne har muligheten til å motsette seg en beslutning om veiutviklingsbidraget innen en måned. Hvis dette avvises, kan du igjen anke søksmål innen en måned.
Det bør bemerkes at verken innsigelsen eller søksmålet utsetter den nødvendige betalingen. Eiendomseierne må derfor først betale veiutviklingsbidraget hvis de ikke har sendt inn en søknad om suspensjon av gjennomføringen og dette er innvilget.
I utgangspunktet er kommunene i stand til å merke seg vanskelighetsregler i vedtektene. Avhengig av hvordan det bestemmes i det enkelte tilfelle, kan bidrag også gis i rater eller utsettes. Det er verdt å ta en titt på de respektive vedtekter.
