Hospice and Palliative Care Act of 2015 er ment å forbedre landsdekkende hospice og palliativ omsorg, styrke alle omsorgsområder og implementere nettverkskonseptet. Målet med tiltakskatalogen er verdig omsorg for mennesker i den siste fasen av livet.
Hospice and Palliative Care Act: Background and Objectives
Tiltakskatalogen kjent som Hospice and Palliative Care Act trådte i kraft 8. desember 2015 under det offisielle navnet “Law for the Improving of Hospice and Palliative Care in Germany”. Det inkluderer en rekke samfunnsrettslige endringer i Social Security Code V (lovpålagt helseforsikring) og i Social Security Code XI (social long-term care insurance).
Endringene er ment å forbedre hospice og palliativ behandling i Tyskland. Betydelige fremskritt hadde allerede blitt gjort i årene før 2015. For eksempel hadde tjenestene til spesialisert poliklinisk palliativ behandling (SAPV) femdoblet seg, og tilskuddene til polikliniske hospice-tjenester hadde økt med mer enn 10 prosent over åtte år. Hospice and Palliative Care Act er basert på tre grunnleggende ideer:
- Alle områder av hospice og palliativ behandling skal styrkes.
- Utvidelsen av hospice og palliativ omsorg bør gjennomføres landsdekkende og med spesiell vurdering av landlige områder og strukturelt svake regioner.
- Nettverksaspektet bør tas spesielt i betraktning i utvidelsen.
Hva betyr hospice care?
Sykehus er omsorgsfasiliteter der mennesker kan tilbringe den siste livsfasen i verdighet. Fokus for hospice-omsorg er ikke lenger på medisinsk behandling, men på livskvaliteten til de som blir tatt vare på og dør med verdighet. Ofte følger hospiceomsorg palliativ behandling. Lengden på oppholdet til pasientene på hospice kan variere. En periode på noen få dager, uker eller måneder er mulig.
Hva er lindrende behandling?
Hospice and palliative care, som ifølge loven tar sikte på å forbedre seg, er delt inn i tre områder: generell poliklinisk palliativ pleie (AAPV), spesialisert poliklinisk palliativ pleie (SAPV) og hospice care.
Generell poliklinisk palliativ behandling (AAPV)
Palliativ pleie er i utgangspunktet medisinsk og sykepleie til mennesker som lider av en uhelbredelig sykdom og som har en svært begrenset forventet levealder. I stedet for behandling med sikte på å gjenopprette helsen, får palliativ behandling best mulig tilpasning til de fysiologiske og psykologiske omstendighetene. Fokuset er å lindre smerte og gi psykososial støtte.
Leger, sykepleiere og pastoralarbeidere er de viktigste deltakerne i lindrende behandling. Generell palliativ pleie (AAPV) er ment å sikre tilstrekkelig poliklinisk behandling, helst i hjemmet. Imidlertid er omsorg på sykehjem eller sykehus mulig. AAPV inkluderer kontinuerlig medisinsk og pleieomsorg. Det blir hovedsakelig overtatt av beboerspesialister og allmennleger samt av polikliniske tjenester.
Livskvalitet og verdig død er fokus for hospiceomsorg.
Spesialisert poliklinisk palliativ behandling (SAPV)
Den spesialiserte polikliniske pleiehjelpen er beregnet på personer som trenger et spesielt høyt nivå av behandling og pleie. Det kan foregå i hjemmemiljøet, i omsorgsfasiliteter og på sykehus. SAPV har eksistert som en lovlig registrert omsorgsform siden 2007.
Det er ment som et nyttig tillegg til AAPV. SAPV inkluderer palliativ medisinsk og palliativ omsorgsrådgivning og omsorg med tett sammenkobling av legene, sykepleietjenester og pastorer. Personene som er aktivt involvert i omsorgen, danner sammen Palliative Care Team (PCT).
Det er forskjeller mellom sykehusleger og allmennleger når de forskriver en SAPV. Sykehusleger har bare lov til å foreskrive slik behandling i en periode på opptil syv dager. Det er ingen tidsbegrensning for allmennleger. I praksis godkjenner helseforsikringsselskapene en SAPV-resept av fastboende leger i en gjennomsnittlig varighet på en måned.
Innovasjoner i Hospice and Palliative Care Act
Endringene i Hospice and Palliative Care Act of 2015 inkluderer følgende områder:
- Innovasjoner innen poliklinisk palliativ behandling
- Innovasjoner for å styrke lindrende hjemmetjeneste
- Innovasjoner innen spesialisert poliklinisk palliativ behandling (SAPV)
- Innovasjoner for økonomisk støtte fra hospitsarbeid og polikliniske hospice
- Innovasjoner som styrker hospice og palliativ omsorg på sykehjem
- Innovasjoner som fremmer lindrende behandling på sykehus
- Innovasjoner som forbedrer informasjonen
De underliggende lovendringene gjelder først og fremst helseforsikringsytelser (SGB V), i mindre grad langsiktige forsikringsytelser (SGB XI), og i noen tilfeller sykehuslønnsloven.
Innovasjoner innen poliklinisk palliativ behandling
I henhold til § 27 (1) SGB V er palliativ behandling uttrykkelig en del av standardpleien til de lovpålagte helseforsikringsselskapene. Alle lovlig forsikrede har krav på vanlige pleieytelser. I tillegg, ifølge § 87 (1b) SGB V, skal en forbedret kvalitet på poliklinisk palliativ behandling oppnås gjennom ekstra godtgjørelse og kvalifikasjoner.
Innovasjoner for å styrke lindrende hjemmetjeneste
Innen hjemmesykepleien blir aspektet av lindrende behandling styrket. Sykepleietjenester bør kunne fakturere lindrende behandlingstjenester i samsvar med § 92 (7) nr. 5 SGB V. I tillegg fremmes samarbeid mellom sykepleierne og andre involverte parter, for eksempel leger og pastorer.
Innovasjoner innen spesialisert poliklinisk palliativ behandling (SAPV)
Spesialisert poliklinisk poliklinisk behandling var allerede i stor grad garantert da Hospice and Palliative Care Act trådte i kraft. Innovasjonene lukket to hull:
- En ny voldgiftsprosedyre for forsyningskontrakter er ment å motvirke eksisterende underforsyninger i landlige områder og i strukturelt svake regioner i henhold til § 132d SGB V.
- I henhold til § 132d (3) SGB V kan såkalt selektiv kontraktpleie uttrykkelig omfatte tjenester fra spesialisert og generell lindrende behandling. Med selektiv kontraktpleie menes tjenester som lovpålagte helseforsikringer er enige med individuelle tjenesteleverandører. Motstykket er tariffavtalen, for eksempel med sammenslutninger av lovpålagte helseforsikringsleger.
Innovasjoner innen økonomisk støtte
Hospice and Palliative Act gir omfattende tiltak for økonomisk støtte til hospice-arbeid og polikliniske hospice-tjenester:
- Polikliniske helsetjenester kan ikke bare kreve personalkostnader, men også materielle kostnader i henhold til § 39 b nr. 2 SGB V. Hovedformålet med tiltaket er å styrke sorgrådgivning. Dette er et tilbud om hospitsetjenester for de pårørende.
- I henhold til § 39b (2) SGB V kan sykehus benytte seg av polikliniske hospice-tjenester.
- Sykehus for pasienter for barn og voksne har det økonomisk bedre. Helseforsikringene subsidierer sykehus med 261 euro per forsikret person. Institusjoner som tidligere ble finansiert under gjennomsnittet drar nytte av dette. Før Hospice and Palliative Care Act trådte i kraft, var tilskuddet per forsikret passet 198 euro. Helseforsikringsselskapene dekker 95 prosent av de støtteberettigede kostnadene. Tidligere var andelen 90 prosent. En overføring på 100 prosent er uttrykkelig ikke ønsket av hospitsforeningene. Med det gjenværende personlige bidraget, bør den grunnleggende frivillige ideen til hospice-bevegelsen beholde sin plass. De resterende 5 prosentene finansierer blant annet hospitsene gjennom donasjoner. Det er ingen kostnader for de som blir tatt vare på på hospitset.
- I følge § 39a SGB V blir følget av sørgende slektninger tatt spesielt i betraktning under hospitsarbeid. En uavhengig rammeavtale bør ta hensyn til de spesielle egenskapene til barnehospitalene.
Innovasjoner på sykehjem
Mange tilbringer de siste årene av sitt liv på et sykehjem og vil gjerne bli der til de dør. Av denne grunn tildeler § 28 og 75 i bok XI i sosial koden også uttrykkelig omsorg for omsorgsforsikringsmandatet. Samarbeidet med polikliniske helsetjenester er en forpliktelse for sykehjemmene i henhold til § 114 SGB XI. Det samme gjelder samarbeidet med spesialister og familieleger som kan kreve ekstra godtgjørelse for samarbeidet etter § 119 SGB V.
I tillegg skal sykehjemmene tilby pasienter en spesiell rådgivningstjeneste som inkluderer sykepleie, medisinsk, pastoral og psykososial aspekt av livets siste fase. Helseforsikringsselskapene er ansvarlige for finansieringen. Rådgivningstjenesten er ment å gjøre det mulig for sykehjemsbeboere å få detaljert informasjon om mulige omsorgs- og støttetjenester før de utarbeider en fullmakt.
Innovasjoner på sykehus
Mange tilbringer fortsatt den siste delen av livet på et sykehus og dør også der. I samsvar med seksjon 6 i KHEntgG har det vært landsomfattende enhetlige tilleggsavgifter for flerprofesjonelle palliative tjenester siden 2019. Hvorvidt sykehusene bruker dette for å opprette palliative team internt eller for å samarbeide med eksterne tjenester, er det det enkelte sykehus som bestemmer.
Innovasjoner for å forbedre informasjonen
Alle lovforsikrede personer som ønsker å bruke palliative og hospice-tjenester har rett til rådgivning i henhold til Hospice and Palliative Care Act. I henhold til seksjon 39b i sosial kodebok V er helseforsikringsselskapene ansvarlige for råd.
