Hjelpekatalog og hjelpekatalog forklart

I sammenheng med hjemmetjenesten vises begrepene Hjelpeliste og Hjelpekatalog regelmessig når du ønsker å skaffe hjelpemidler. Vi avklarer hva det er og hva forskjellene er.

Begrepene hjelpekatalog og hjelpekatalog brukes ofte synonymt, men forskjellen ligger først og fremst i opphavsmennene: de lovpålagte helseforsikringene definerer sitt utvalg av anerkjente hjelpemidler i hjelpekatalogen, og de anerkjente hjelpemidlene til de private helseforsikringsselskapene er oppført i hjelpekatalogen.
Over 30 000 hjelpemidler blir anerkjent som refunderbare i hjelpelisten til lovpålagte helseforsikringsselskaper i tilfelle sykdom eller omsorgsbehov. Den strukturerte produktlisten gir forsikrede personer, leger og helseforsikringsselskaper som kostnadsbærere som hjelpemiddel og oversikt. Hjelpekatalogen, som oppfyller samme funksjon i private helseforsikringsselskaper, gir også en sammenlignelig omfattende oversikt.
Forsikringsdekning med helseforsikring inkluderer også retten til hjelpestøtte og pleiehjelp ved sykdom, funksjonshemning eller behov for pleie. Avhengig av type behov og årsak vil helseforsikringsselskapet, langtidsforsikringsselskapet eller en tilsvarende tjenesteleverandør dekke kostnadene.
Hjelpemidler har som mål å kompensere for eller lindre sykdom, funksjonshemming eller pleietreng eller de resulterende begrensningene. Hvis det er behov for et hjelpemiddel, fungerer hjelpekatalogen eller hjelpekatalogen som en mal for testede, potensielt foreskrivbare og dermed anerkjente hjelpemidler.

Definisjon av begreper

Helseforsikring og langtidsforsikring skiller seg ut som kostnadsenheter

  • Verktøy
  • Produkter for å fjerne eller lindre sykdomsrelaterte eller aldersrelaterte restriksjoner (eksempler: rullatorer, rullestoler, håndtak, blodtrykksmålere)
  • Rettsmidler
  • Behandlinger og tiltak for å lindre symptomer og sykdomstilstander (eksempler: terapier, massasje)
  • Medisiner
  • Preparater med aktive ingredienser som brukes til å kurere sykdommer eller for å forhindre dem (eksempler: hodepinepiller, infusjoner, medisiner for blodtrykk)

Visse behandlinger og massasjer dekkes også av helseforsikringen.

Liste over ressurser i den lovpålagte helseforsikringen

Hjelpekatalogen er en omfattende liste over alle hjelpemidler, hvis kostnader for øyeblikket dekkes av den lovpålagte helseforsikringen (GKV). Listen inneholder for øyeblikket over 30.000 hjelpemidler (fra og med 2019). Landsforeningen for lovpålagte helseforsikringsfond er ansvarlig for jevnlige oppdateringer; den inkluderer innovasjoner (nye tillegg og eliminering av hjelpemidler) i listen i samsvar med bestemmelsene i loven om å styrke terapeutisk hjelpeforordning (HHVG).
Produktene er sortert etter bruksområder og må oppfylle spesifiserte egenskaper (egnethet for tiltenkt bruk, sikkerhetskrav og kvalitetskrav) før de blir tatt opp i listen. Landsforeningen for lovpålagte helseforsikringsfond støttes i rådgivende stilling av legetjenesten til sentralforeningen og MDK fra helseforsikringsselskapene.

Hjelpekatalog over den private helseforsikringen

Den private helseforsikringskatalogen (PKV) over hjelpemidler er delt inn i en "åpen" og en lukket hjelpekatalog. Mens den lukkede hjelpekatalogen tilsvarer GKV-listen over hjelpemidler, inkluderer "åpen hjelpekatalog" en utvidet produktliste over refunderbart hjelpemiddel for private pasienter med tilsvarende utvidet forsikringstakst.

Liste over ressurser fra GKV & REHADAT

Leger, medisinske forsyningsbutikker og leverandører, helseforsikringer og forsikrede kan finne omfattende informasjon om anerkjente hjelpemidler i katalogen over medisinsk hjelpemiddel. Dette betyr at det nå er mulig å raskt fastslå om et hjelpemiddel kan refunderes eller om kostnadene må bæres av deg selv.
Hvert anerkjent hjelpemiddel får et støttenummer når det er inkludert i hjelpelisten. Dette nummeret bør alltid spesifiseres på resept for å øke sjansene for at forsikringsselskapet aksepterer kostnadene.

Listen over ressurser inneholder ressurser sortert etter bruksområde (alfabetisk):

  • Sugeanordninger (f.eks. For personer med trakeostomi)
  • Lesehjelpemidler, gripe eller kle på hjelpemidler (tilpasningshjelpemidler)
  • Påføringshjelpemidler (for eksempel pumper for infusjoner eller fôringssystemer)
  • Pleiehjelpemidler for bading, for eksempel badseter, badeinnsatser eller badeløftere
  • Stråleinnretninger (for eksempel for alvorlige hudsykdommer og etter instruksjon fra en lege)
  • Hjelpemidler til blinde (f.eks. Taktile pinner)
  • Hjelpemidler til elektrisk stimulering (for eksempel for muskler eller smertebehandlinger)
  • Gåhjelpemidler (f.eks. Gåutstyr, gående rammer, turgåere)
  • Anti-decubitus hjelpemidler (f.eks. Anti-decubitus puter, vekslende trykkanlegg, pleiemadrasser)
  • Sensoriske hjelpemidler som talehjelpemidler (f.eks. Stemmeforsterkere), høreapparater (f.eks. Høreapparater, apparater for tinnitus) og begrensede visuelle hjelpemidler (bare opp til 18 år; deretter begrenset refusjon)
  • Utstyr til innånding og respirasjonsterapi
  • Hjelpemidler til inkontinens (for eksempel pads, bleier, bleiebukser, truser og bukser, fiksasjonsbukser med pads, inkontinenspads)
  • Kommunikasjonshjelpemidler (f.eks. For personer med Parkinsons sykdom)
  • Ambulanse og funksjonshemmede kjøretøy (f.eks. Rullestoler, elektriske rullestoler)
  • Proteser for utskifting av kroppsdeler (f.eks. Benprotese)
  • Ortotikk
  • ortopediske hjelpemidler (f.eks. skoinnleggssåler eller ortopediske fottøy)
  • Hjelpemidler til kompresjonsterapi (f.eks. Kompresjonsbandasjer, kompresjonsstrømper)
  • Sykepleier (f.eks. Sykepleiesenger eller senger som er tilpasset funksjonshemmede hvis standard senger ikke lenger kan brukes)
  • Hjelpemidler til posisjonering og endring av posisjon (f.eks. Overføringsmatter, posisjoneringsputer, posisjoneringskiler)
  • Måleinstrumenter for å kontrollere kroppsforhold og funksjoner (for eksempel blodsukker eller blodtrykksmåler)
  • Mobilitetshjelpemidler (for eksempel rampesystemer, skyvebrett, mobile rullestolramper)
  • Sittehjelpemidler (f.eks. Seteputer, seteringe, seteskall)
  • Stående hjelpemidler (f.eks. Står står for uavhengig bevegelse)
  • Ostomy forsyninger
  • terapeutisk treningsutstyr (f.eks. trener på arm eller ben)
  • Badehjelpemidler som toalettstoler, hevede toalettseter og andre.

Blodsukkermålere hjelper deg med å alltid overvåke blodsukkeret og er oppført i listen over ressurser.

De såkalte "pleiehjelpemidler til forbruk" har en spesiell status blant hjelpemidlene. De kan fås gratis som en del av den såkalte pleiehjelpspakken etter søknad til omsorgsforsikringsselskapet hvis et anerkjent omsorgsnivå er tilgjengelig. Kostnadsantakelsen er begrenset til 40 euro per måned, som kan innløses for desinfeksjonsmidler, engangshansker, ansiktsmasker og beskyttelsesforkle eller sengebeskyttelsesinnsatser.

Hjelpemidler og pleiehjelpemidler - gjenkjenn forskjeller

Hjelpemidler er gjenstander for lindring av sykdoms- eller aldersrelaterte begrensninger, som helseforsikringsselskapet må godkjenne før brukeren mottar subsidier for å dekke kostnadene. Hjelpemidler er (lett) bevegelige gjenstander, som skiller dem fra pleiehjelpemidler: En mobil rampe, som kan subsidieres av helseforsikringsselskapet, er et av hjelpemidlene, mens en permanent installert badekarheis eller en omsorgsseng (vanskelig å flytte) er en av pleiehjelpene, og det er derfor kostnadene bæres ikke av helseforsikringsselskapet. Sykepleieforsikringsfondet er vanligvis ansvarlig for dette for å gi kostnadstilskudd på søknad (søknad alltid før kjøp!).
Selv om aksept av hjelpemidler krever medisinsk resept, trenger ikke pleiehjelpemidler resept for søknaden. I mange tilfeller har fagutdannede ansatte i langtidspleieforsikringen et besøk under søknadsgjennomgangen for å sjekke det nåværende behovet.

Avtale på stedet av en ekspert

Hvis MDK kalles inn for å undersøke søknader til sykepleie eller helseforsikring, vil en ekspert fra MDK komme til en avtale på stedet. Takstmannen kan også komme med anbefalinger som letter søknaden om hjelpemidler. Du bør derfor be anmelderen om en skriftlig anbefaling under samtalen, slik at det ikke er noen misforståelse med helseforsikringsleverandøren i tilfelle en ytterligere søknad etter MDK-besøket.

I motsetning til mange andre apparater, trenger ikke høreapparater godkjennes på forhånd, da de er sensoriske motorhjelpemidler.

Hvordan søker du om hjelpemidler?

Det kreves medisinsk resept for å søke helseforsikringsselskapet om å ta på seg kostnader for hjelpemidler.
I en samtale med behandlende lege kan du forklare dine behov eller søkerens behov. Hvis de kan identifisere et medisinsk behov for avlastning fra hjelpemidlet, kan de skrive en resept med et spesifikt hjelpenummer. Etter intervjuet, legg inn resepten på hjelpen med søknaden om refusjon til helseforsikringsselskapet. Godkjenning bør avventes før du kjøper.
Når du er godkjent, kan du gå til en medisinsk forsyningsbutikk eller en leverandør for å innløse resepten. Det er viktig å velge en leverandør som har signert en partnerkontrakt med det betalende helseforsikringsselskapet. Leverandøren vil gi deg hjelpen eller levere den direkte hjem til deg. Etter levering er han også ansvarlig for instruksjoner om bruk, (avgiftsbelagt) vedlikeholdsarbeid og reparasjoner.
Hvis kostnadene dekkes fullstendig av helseforsikringen, pådrar brukeren bare kostnadene for den lovpålagte tilleggsbetalingen (opp til maksimalt ti euro per hjelpemiddel).

Unntak og spesielle egenskaper ved godkjenning av hjelpemidler

Høreapparater er sensoriske motorhjelpemidler og trenger ikke godkjennes på forhånd. Maksimumsbeløpet for kostnadene er begrenset av helseforsikringen til 1500 euro per øre.
Helseforsikringsselskapet må rapportere tilbake til en søknad innen tre uker, forutsatt at det ikke kreves ekspertuttalelse (deretter maksimalt fem uker). Hvis søknaden om hjelpemidler ikke blir godkjent eller avslått innen denne perioden, anses den å ha blitt automatisk godkjent, og støtten kan kjøpes på bekostning av helseforsikringsselskapet. I tilfelle avslag kan den forsikrede komme med innsigelse innen fire uker, noe som vil resultere i en ny undersøkelse. Hvis den avvises igjen, er det bare egenbetalingen eller veien til sosialdomstolen som gjenstår.
Godkjente hjelpemidler støttes også av helseforsikringsselskapet i forbindelse med vedlikehold, nødvendige reparasjoner eller erstatningskjøp. Det samme gjelder tekniske inspeksjoner (for eksempel i tilfelle overvåkingsmonitorer eller infusjonspumper) og driftskostnadene for godkjente hjelpemidler (strøm, ansvarsforsikring).
Men vær forsiktig: Helseforsikringen betaler bare for hjelpemidler fra listen over hjelpemidler i det beløpet som tidligere var avtalt med leverandøren av hjelpemidler som en del av en partnerkontrakt. Du er også bundet til avtalepartneren til helseforsikringsselskapet når du kjøper hjelpemidler. Ekstra kostnader for hjelpemidler med og uten utvidet funksjonsutvalg må den forsikrede bære i tillegg til egenandelen.

Tips:

Innkjøp er ikke alltid nødvendig, spesielt for større hjelpemidler og / eller håndterbare bruksperioder. Du kan også låne mange hjelpemidler fra medisinsk forsyning og returnere dem etter bruk. Hvis godkjent, bæres leiekostnadene for hjelpen også av helseforsikringsselskapet.

Hvis en rullestol bare er nødvendig midlertidig, er det ikke nødvendig å kjøpe den - du kan også låne den fra medisinsk forhandler.

Spesiell sak: hjelpemidler til sykehjemsbeboere

I et sykehjem, i henhold til seksjon 33 i boken V i den sosiale koden, må "ofte brukte hjelpemidler" holdes klare for beboerne. Disse inkluderer rullestoler og ganghjelpemidler samt hjelpemidler for personlig hygiene. Kostnadene for bruk av hjelpemidler er allerede inkludert i avgiften for hjemmeoppholdet. Plikten til å levere gjelder imidlertid bare tilgjengeligheten inne i huset. Det er ingen rett til å ha en rullestol klar for turer i uteområdet. Hvis sykehjemmet ikke oppfyller behovet for et slikt hjelpemiddel av godvilje / på forespørsel, kan en egen rullestol for utendørs bruk godkjennes av helseforsikringsselskapet med legeresept.

Interessante artikler...