Kast det, vent, ferdig? Dessverre er kompostering ikke så enkelt. Disse tipsene vil hjelpe deg med å unngå feil.
Hobby og profesjonelle gartnere sverger ved kompost som en organisk gjødsel og verdifull næringsleverandør for plantene sine. Det forbedrer også jordstrukturen. Når det gjelder kompostering, gjør imidlertid lekfolk ofte feil, slik at sammensetningen ikke er helt optimal eller ventetiden til komposten er moden er unødvendig lang. Vi har oppsummert de viktigste punktene i ti tips for deg.
Komposteringsveiledning: de viktigste tingene på et øyeblikk
- Velg et skyggefullt og kult sted
- Kompost bare egnet avfall
- Makuler materialet om nødvendig
- Forsikre deg om at fyllingen er variert
- Fremme mikroorganismer
- Vend kompost regelmessig
1. Tips: Finn riktig sted å kompostere
Å velge et passende sted er avgjørende når du komposterer. De beste forholdene for å sette opp en kompostbeholder er under et stort tre i hagen - der er det pent og skyggefullt og kjølig slik at det ikke tørker ut. Samtidig er komposteren beskyttet mot nedbør. Plasser aldri beholderen på forseglede overflater for å kompostere. Uten kontakt med bakken kan verken fuktighet renne av og sive vekk, og heller ikke nyttige organismer som fremmer råtnende prosess kan trenge gjennom komposten nedenfra.
2. Tips: Velg en passende kompostbeholder
Bare kompostkasser som har tilstrekkelig ventilasjon er virkelig egnet for kompostering. Råtnende prosess inni begynner ikke før fersk oksygen kan komme inn og karbondioksidet som produseres under råtning kan frigjøres. De fleste modeller har derfor spalter og hull i sideveggene.
Kommersielt tilgjengelige komposter er vanligvis laget av tre eller galvanisert metall og bør ha minst to kamre, tre er bedre:
- Det ferske avfallet samles i det første kammeret
- Den såkalte rottingfasen finner sted i det andre kammeret
- Materialet nedbrytes helt i det tredje kammeret
3. Tips: Bare kompost egnet avfall
Når det gjelder kompost, dukker det alltid opp et spørsmål: Hva kan du kompostere? Noe avfall har ingen plass på komposten fordi det enten ikke råtner eller slipper ut forurensende stoffer i miljøet. Hageavfall som stiklinger og høstløv, men også høstrester og vindfall er perfekte. Ukokt (vegetabilsk) kjøkkenavfall er også ufarlig og gunstig for god kompost. Egg kan også komposteres. Sitrusfrukter bare hvis de ikke har blitt behandlet - kjemiske plantevernmidler og plantevernmidler forstyrrer råtne-prosessen betydelig. Imidlertid råtner sitrusfrukter bare sakte på grunn av essensielle oljer de inneholder.
Når det gjelder kompostering gjelder følgende: jo mer variert fyllingen er, jo bedre. Bland derfor alltid fuktig materiale med tørt materiale og tungt / tett materiale med løs materiale. Legger du til noen få urter innimellom, får du et perfekt resultat.
Alt som kan råtne brukes til kompostering. For best resultat er det imidlertid viktig at du alltid blander tørt og vått avfall.
4. tips: makulere store utklipp
Store avskjær som kvister og grener råtner raskere hvis de makuleres før kompostering, for eksempel med en makuleringsmaskin (du kan finne ut hvilken enhet som gjør den beste jobben i vår makuleringstest). Dette gjør at mikroorganismer lettere kan trenge gjennom og spalte materialet. Hvis du må kaste store mengder høstløv, bør du helst strimle dem før du komposterer. I så fall tar du bare gressklipperen.
Tips 5: Kast syke planter andre steder
Ikke alt hageavfall skal komposteres. Noen syke eller skadedyrsinfiserte planter blir bedre kastet med husholdningsavfall - ellers spredte de seg. Blant annet er følgende ufarlige:
- Blad sopp som rust, mugg eller skurv
- Bladflekkesykdommer
- Brun råte
- Virussykdommer som mosaikkviruset
Mange gartnere observerer til og med at planter som har blitt befruktet med kompost, som også inneholder komponenter av syke planter, virker sunnere og blir mer motstandsdyktige mot nettopp disse sykdommene.
Du bør kaste planter med følgende sykdommer i husholdningsavfallet:
- Klubbhode
- Brannskader
- Fusarium vil
- Verticillium visner
Dyre skadedyr er vanligvis ikke en trussel. Unntak: bladgraver, rotgallnematoder (jordnematoder / rundorm) eller løkfluer.
6. Tips: Fremme mikroorganismer og mikroorganismer
Hele prosessen med kompostering er basert på utallige mikroorganismer og mikroorganismer som bakterier og protozoer. De trenger de riktige næringsstoffene for ønsket aktivitet. Vi anbefaler derfor å bruke såkalte kompostakseleratorer fra spesialforhandlere: De inneholder organiske stoffer som guano eller hornmel.
Gartnerens tips: Vann komposten din i lange tørre perioder. Fukt er også viktig for råtnende prosess og involverte mikroorganismer.
En trebeholder med tre kamre er ideell for kompostering. Det ser også bra ut i mange hager.
7. Tips: dekk kompostkasser
Hvis kompostbeholderen din ikke er godt beskyttet under et stort tre, kan det være lurt å dekke den med et deksel. På den ene siden forhindrer det for mye fuktighet i å trenge inn i komposten eller at materialet kjøler seg ned for mye om vinteren, og på den andre siden holder det komposten fin og fuktig. Viktig: Bruk kun godt gjennomtrengelig materiale som halm eller sivmatter til dekking. I barnehager eller i jernvareforretninger tilbys også spesielle kompostbeskyttende fiberduk, som gir god frostbeskyttelse, spesielt i alvorlige vintre.
8. Tips: flytt kompost
Den rette blandingen er alfa og omega for vellykket kompostering. Fordi dette ikke er så lett å gjøre i hverdagen, snur mange gartnere komposten regelmessig. Omplassering har fordelen at du kan blande vått og tørt, tett eller løst materiale igjen hvis det har samlet seg uforholdsmessig på ett sted. Dette fremmer rotting og akselererer kompostering enormt.
9. Tips: Bruk bare moden kompost i hagen
Hvor lang tid kompostering tar, avhenger av årstiden - i gjennomsnitt tar det seks til tolv måneder før komposten er klar til å spres. Du kan gjenkjenne moden kompost ved sammensetningen og lukten: den er veldig fin og lukter fuktig skogjord. Når det gjelder farge, skal den være mørk brun til nesten svart.
10. Tips: sikt kompost før du sprer den
Vårt siste tips for kompostering: Sikt komposten før du sprer den. Bruk en stor gjennomgående sil med en maskestørrelse på minst 15 millimeter. De store delene går tilbake i komposten, den fine resten kan fordeles jevnt fordelt i grønnsakslappen eller blomsterbedet.