Dampsperren eller dampsperren er ment å beskytte bygninger mot fukt. For å få optimal funksjonalitet, må du feste de to byggematerialene veldig nøye og riktig.
Damphemmere eller dampbarrierer består av en film som er ugjennomtrengelig for vanndamp og fungerer som et beskyttende deksel for veggen eller takisolasjonen. En feilmontert dampsperre eller dampsperre er imidlertid ofte årsaken til omfattende fuktskader. Du bør derfor være veldig forsiktig når du installerer den slik at aluminium- eller polyetylenfilmen kan sikre at ingen fuktighet kan trenge gjennom bygningens isolasjonsmateriale.
De to begrepene dampbarriere og dampbarriere brukes ofte synonymt. Dette er imidlertid ikke helt sant. Selv om de to byggematerialene forfølger lignende oppgaver, er de forskjellige i sin effekt og struktur.
Forskjell mellom dampsperre og dampsperre
Hovedforskjellen mellom dampbarrieren og dampbarrieren er diffusjonsmotstanden. Denne verdien indikerer motstandsnivået til et bygningsmateriale mot spredning av vanndamp og måles i bygningsfysikk som en såkalt sd-verdi i henhold til DIN 4108-standarden. Med en dampsperre er denne sd-verdien betydelig lavere.
Dampbarrierer har en sd-verdi på minst 1500 meter og anses derfor å være diffusjonssikker eller ugjennomtrengelig for vann. Det kan derfor antas at denne metoden beskytter en bygning bedre mot fuktighet enn en dampsperre. Imidlertid er det ofte slik at dampsperrefilmen i mange tilfeller er årsaken til alvorlig fuktskade. For hvis en dampsperre ikke er 100 prosent tett, kan det dannes muggdannelse, varmetap eller en reduksjon i isolasjonsfunksjonen.
Problematiske områder som koblinger til vinduer, rør eller stikkontakter fører imidlertid ofte til dårlig utførelse. En annen feil er at den muligens perfekt festede dampsperren ble installert når den var fuktig og nå hindrer vannet i komponentene i å rømme.
Siden disse konstruksjonsfeilene forekommer relativt ofte, gir mange bygningseiere fra seg dampbarrierer og installerer i stedet dampbarrierer. Disse har en sd-verdi på minst to til maksimalt 1500 meter.
Årsaker til dampbarrierer eller damphemmere
Varm og fuktig luft i hjemmet er forårsaket av mange forskjellige aktiviteter. For eksempel når du lager mat, bader, dusjer eller bare puster. Uten en dampsperre eller en dampsperre, slipper denne fuktige luften nå gjennom veggen til utsiden. Dette kan føre til dannelse av kondens, mugg eller annen fuktskade i bygningsstrukturen. For å kunne inneholde disse strømningene av fuktig luft, må du feste dampbarrierefilmer eller dampkontrollfilmer.
Disse diffusjonshemmende eller bremsende foliene er spesielt viktige når du strekker tak eller bygger tre- eller prefabrikkerte hus. Mens det i faste hus laget av vegger eller betong ikke er behov for en klimamembran. Hvis isolasjonslaget er valgt for å være spesielt tykt og effektivt, kan det ikke dannes kondens på den ytre overflaten av veggen under isolasjonslaget.
Fest dampsperre
For å beskytte bygningen mot fuktskader, bør du feste dampsperren forsiktig. Les her hvordan du gjør dette:
1. Velg materialer og verktøy
For en vellykket installasjon trenger du spesialdampbåndlim og dampbåndlim. Det må alltid være et selvklebende tape for å koble stripene. Med disse materialene bør du ikke spare, men ta hensyn til anbefalingene fra produsentene.
2. Legg dampsperrefilmen
I utgangspunktet må du alltid feste dampsperren mot det indre. For å unngå følgeskader, må du være spesielt forsiktig med foliesømmene og tilkoblingsdelene på vinduer og stikkontakter.
Det er best å legge dampsperrefilmen rett over sperrene. For å gjøre dette, stift filmen til sperren i en avstand på mellom ti og tolv centimeter og en dybde på minst åtte millimeter. Du kan bare feste dampsperrefilmen på solid bakgrunn, da bare disse tåler trykket som kreves for å presses på.
Det er best å legge dampsperrefilmen rett over sperrene.
3. Hold supernatanten
Ved veggtilkoblingen bør du holde et utstikk på minst 15 centimeter slik at det ikke kan samle seg fuktighet gjennom gapet.
Dampbarrieren overlapper ved veggforbindelsen.
4. Forsegl dampsperrefilmene mot hverandre
Nå som du har stiftet de enkelte stripene på sperrene på en overlappende måte, må du maskere dem mot hverandre på en damptett måte. Bruk nå dampsperrebåndet til dette. Du plasserer dette på sperren og limer det over sidekanten av den andre dampsperrefilmen, ideelt sett også over stiftene. Da blir hele greia stramt!
Bruk dampsperrebåndet for å tette de enkelte foliene mot hverandre.
5. Gjennombrudd og tilkoblingspunkter
Ved hjelp av dampsperrebåndet eller dampsperrelimet kan du feste og tette åpninger og tilkoblingspunkter. Det anbefales et installasjonsnivå mellom dampsperrefilmen og innerforingen for å forhindre at dampsperren blir punktert ofte. Fordi hver åpning for stikkontakter eller andre komponenter kan føre til at fukt kommer inn i isolasjonen.
6. Ta forholdsregler med utvidelsesbretter
Hvis dampsperren er koblet til mer enn én komponent, kan temperaturendringer føre til at komponentene utvides forskjellig. Bare noen få millimeter kan føre til at dampbarrieren rives. Den beste måten å forhindre at dette skjer er med strekkrynker. For å gjøre dette må dampsperrefilmen rett og slett ikke trekkes for stramt slik at den er fri for spenning. Det er enda bedre å skyve foliene litt sammen slik at det kan dannes en liten krøll.
7. Fest kontrabatter
Motlekter er festet for å lukke dampsperren optimalt. Dette danner et avstandsstykke mellom den indre veggen i rommet og dampsperren og sørger for tilstrekkelig luftsirkulasjon. Endelig kan den indre veggen nå monteres på kontrabattene.
Kontroller tettheten til dampsperren eller dampsperren
Hvis du allerede har installert en dampsperre eller dampsperre, kan du kontrollere tettheten av filmen mot fuktighet med en såkalt blåserdørstest. En måletekniker klemmer en vifte i rammen på inngangsdøren og forsegler den med en film. Viften skaper et undertrykk og trekker luften inn i huset. Deretter måles luften som viften trekker ut. Hvis viften måtte støvsuge mye, er det lekkasjer.
I tillegg til blåserdørstesten tas det nå termiske bilder med et infrarødt kamera for å finne ut hvor de utette hullene eller skaden er. Alternativt kan du også bruke en tåkemaskin. Når røyken nærmer seg en lekkasje, er det tydelig økt luftbevegelse.