Ved var det viktigste drivstoffet for å holde hus og leiligheter varme om vinteren for flere hundre år siden. Men ikke alle hjemlige tresorter er like velegnede til å skyte peisen. Vi forklarer her hvilke forskjeller det er og hva de forskjellige dimensjonene betyr.
Forskere mener at mennesker begynte å bruke ved for 400 000 år siden. Med oppdagelsen av brann samtidig ga det nye muligheter som å lage mat eller å kondensere harde materialer - grunnlaget for å lage verktøy. Under industrialiseringen på 1800-tallet ble ved den viktigste kilden til energi ved siden av kull. Først etter andre verdenskrig skjedde en endring: olje og naturgass var billige alternativer og erstattet bruken av ved som det primære drivstoffet i økonomien.
En tilbakevending til oppvarming med tre har vært tydelig i flere år. Bakgrunnen for dette er økende miljøbevissthet i samfunnet. Alle som velger trevarme, genererer varme på en nesten klimanøytral måte.
Men ikke alle tresorter egner seg til brenning. Brennverdien, brennbarheten og de respektive brennegenskapene må alltid tas i betraktning.
Forskjell i brennverdi og brennverdi
Feil brukes ofte brutto brennverdi og brennverdi synonymt. I sannhet er dette to forskjellige måleverdier.
- Brennverdi
Brennverdien (tidligere “øvre brennverdi”) indikerer hvor mye energi som kan oppnås i form av varme per kilo av materialet under forbrenning. Det antas at de resulterende forbrenningsgassene avkjøles til 25 grader Celsius og vanndampen som er inneholdt er fullstendig kondensert.
- brennverdi
Brennstoffets (tidligere "lavere brennverdi") brennstoff indikerer hvor mye energi som kan oppnås i form av varme per kilo av materialet under forbrenning. Det antas at de resulterende forbrenningsgassene avkjøles til 25 grader Celsius, men vanndampen som inneholder, i motsetning til brennverdien, kondenserer ikke. Brennverdien av tre er rundt ti prosent (nøyaktig 9,26 prosent) under brennverdien. I tillegg, jo høyere brennverdi, jo flere harpikser og ligniner er det i treet.
Godt å vite: Brennstoffets brennverdi kan ikke bestemmes eksperimentelt; den kan bare beregnes med omtrentlige formler. Måleenheten for brennverdi av tre er kilowattime per kubikkmeter (KWh / rm), og kilowattime per kilo (KWh / kg) brukes sjelden.
Jo høyere brennverdien til en tresort, jo bedre er den egnet til brenning.
Ulike dimensjoner: solide kubikkmeter, kubikkmeter og løse kubikkmeter
Ved behandles forskjellig og deles derfor inn i forskjellige måleenheter. I utgangspunktet: Ved måles i kubikkmeter (rm) eller ster (st). En kubikkmeter eller stjerne tilsvarer innholdet i en kube med en kantlengde på en meter, dvs. omtrent en kubikkmeter.
Godt å vite: Hulrommene som oppstår når det runde tømmeret er lagdelt, er allerede tatt i bruk.
Det er også bulk kubikkmeter (sm). Den beskriver en løst hellet kubikkmeter vedkubber som er klare til bruk, inkludert mellomrom i mellom, og er derfor den mest unøyaktige mengden.
Vær oppmerksom på at når du beregner prisen, må ikke bare mengden tre, men også tresorten, tørrhetsgraden og prosesseringsinnsatsen tas i betraktning. I tillegg er ferdig treverk betydelig dyrere enn målestokker som fremdeles må bearbeides selv.
Tabellen nedenfor gir en oversikt over de forskjellige måleenhetene.
|
Solide kubikkmeter (Fm) |
Kubikkmeter (Rm) |
Masse kubikk meter (SRM) |
|---|---|---|
|
En solid kubikkmeter tilsvarer |
En kubikkmeter refererer til stablet |
Tiltaket refererer |
|
1 fot |
1,4 Rm |
ca 2 SRm |
|
0,7 fot |
1 Rm |
ca 1,5 SRm |
|
0,4 Fm |
0,6 rm |
1 SRm |
Egnede tresorter
Alle som eier peis har sannsynligvis allerede lagt merke til at ikke alle tresorter brenner like godt. Blant de lokale skogene er hardved som bøk, lønn eller robinia spesielt godt egnet som ved. Men kirsebær og aske har også spesielt høye brennverdier og dermed en jevn varmeutslipp, noe som skaper et behagelig romklima. Ved transport må det imidlertid bemerkes at løvtre er betydelig tyngre.
Eikens tre er bare delvis egnet for oppvarming. Den inneholder garvesyrer, som avsettes på skorsteinens vegger når vanndampen kondenserer i røykgassene og fører til såkalt "sot".
Bøketre har spesielt høy brennverdi og egner seg derfor veldig godt som ved.
Furu, gran og gran er billigere, men de gir av seg gnister og bør derfor bare brennes i lukkede systemer. I tillegg er sotingen forårsaket av brenning av harpiks sterkere. Treet egner seg ikke som hoveddrivstoff, men det kan deles enkelt og er lett å antenne, slik at det også kan brukes som tenn.
Mykt løvtre som pil, lind, or og poppel er uegnet som ved på grunn av sin lave brennverdi.
Alle som har åpen peis, bør brenne nok tørket bjørketre. Den brenner med en elegant, blåaktig flamme og gir en behagelig duft.
Bjørketre er ideelt for en åpen peis.
Oversikt over brennverdiene
|
Treslag |
Brennverdi |
|---|---|
|
Eik |
2100 kilowattimer |
|
bøk |
2100 kilowattimer |
|
Svart gresshoppe |
2100 kilowattimer |
|
Aske |
2100 kilowattimer |
|
kastanje |
2000 kilowattimer |
|
lønnetre |
1900 kilowattimer |
|
bjørk |
1900 kilowattimer |
|
flyet |
1900 kilowattimer |
|
alm |
1900 kilowattimer |
|
lerk |
1700 kilowattimer |
|
kjeve |
1700 kilowattimer |
|
Douglas gran |
1700 kilowattimer |
|
or |
1500 kilowattimer |
|
Lindentre |
1500 kilowattimer |
|
Gran |
1500 kilowattimer |
|
gran |
1400 kilowattimer |
|
beitemark |
1400 kilowattimer |
|
poppel |
1400 kilowattimer |
Askved
Askeved tilbys for tiden i økende grad som ved. Årsaken er et soppangrep som forårsaket omfattende aske-tilbakeslag. I Ravensburg-distriktet ble det funnet 90 prosent angrep av asketrærne med Hallimasch-soppen, spesielt på mer fuktige, vannpåvirkede steder. På grunn av det økte farepotensialet fra fallende trær, måtte de felles for tidlig - og tilførselen av askeved har økt. Konsekvensene for forbrukerne er lave priser.
Godt å vite: ask er et hardved som bøk, og da ved har nesten samme brennverdi. Imidlertid må den oppbevares i minst to år, da den tørker veldig sakte.
Behandling av ved
Ved kan bare behandles av personer over 18 år. En forutsetning er også deltakelse i et kvalifisert motorsagkurs eller påviselig, flere års profesjonell aktivitet i trehøstingen.
For din egen beskyttelse er det viktig å alltid bruke sikkerhetsutstyr som består av hjelm, ansikts- og hørselsvern, motorsagbukse, vernesko og hansker. Bare organisk sagkjedeolje og spesialdrivstoff (alkylatbensin) kan brukes til rekondisjonering.
Godt å vite: Enda mer omfattende regler gjelder når du forbereder mye. For eksempel kan ikke noe tre med en diameter på mindre enn syv centimeter bearbeides i statsskogen.
For å få lov til å behandle tre i skogen, må man blant annet være myndig.
Oppbevar ved på riktig måte
Du bør oppbevare ved ordentlig slik at det brenner godt senere. Fordi nykuttet tre inneholder mye vann i begynnelsen av lagringen, som utgjør omtrent halvparten av vekten. For at ved kan tørke ordentlig, bør den plasseres på et sted med godt sollys, tilstrekkelig luftbevegelse og beskyttet mot elementene. For eksempel er tømmerpeler, sleptak eller frittstående stabler egnet for dette. Plasser treet på en overflate, men ikke dekk det rundt med plastfolie. Så det kan ikke bli noe råte. Oppbevarer du treverket mot en vegg, bør det være et gap på minst fem til ti centimeter.
Tips: Jo mindre saget og jo oftere splittet, jo større blir hele overflaten av treet og desto raskere tørker det.
Tre bør lagres i minst ett år før det brukes som ved.
Etter ett års lagring inneholder treet fortsatt rundt 15 til 20 prosent vann og kan brukes til oppvarming. I prinsippet skal ved ikke lagres lenger enn fire år, ellers truer biologiske nedbrytingsprosesser med å redusere brennverdien. Du må under ingen omstendigheter brenne fuktig tre. Dette er ikke bare skadelig for miljøet, det er også uøkonomisk, fordi jo mer vann treet inneholder, jo mer energi må brukes til fordampning under brenning. I tillegg er det mye mer sot i skorsteinen, og det er sannsynlig at "soting" av skorsteinen er.
Flere tips
- Tre mister volum når det tørker
Når man beregner brennverdien, bør man merke seg at treet mister volum når det tørker (tørkekrymping). Dette betyr at brennverdien øker på grunn av tørking, men volumreduksjonen får den endelige verdien til å synke igjen.
- Riktig ovn
Ikke bare tresorten og tørkegraden er avgjørende, den rette ovnen påvirker også hvor mye varmeenergi til slutt kan omdannes fra ved. Så det kan ofte være bedre å kjøpe en dyrere modell, fordi spesielt billige skorsteiner ofte ikke oppnår det høyeste utbyttet av termisk energi og dermed har en betydelig innflytelse på brennverdien.
I motsetning til ved er oppvarming med fyringsolje betydelig mer skadelig for miljøet.
Er brenning av ved skadelig for miljøet?
Ved blir stadig mer populært som energikilde. Men er oppvarming med ved virkelig mer miljøvennlig? Kort sagt: ja. Fordi tre brenner nesten helt klimanøytralt. Hvis et tre vokser, fjerner det CO2 fra atmosfæren, lagrer karbonet i treet og frigjør oksygen tilbake i atmosfæren. Det er ingen ekstra CO2-forurensning.
Situasjonen er annerledes med forbrenning av råolje og naturgass. Dette fordi CO2 som tidligere har blitt fiksert i jorden slippes ut i atmosfæren i tillegg til det eksisterende karbondioksidet og berikes der. I tillegg er ikke bare det faktiske forbruket skadelig for miljøet, det søkes også etter oljefelt, utvinning og transport av råolje, som alle også har en negativ innvirkning på miljøet.
Vedpriser
TFZ vedprisindeks indikerer gjennomsnittlig vedpris i Tyskland. Grunnlaget er prisene på ved som er klare til bruk fra 28 leverandører over hele Tyskland. Prisene for hardt og mykt tre blir belastet separat.
TFZ vedprisprisindeks - priser inkludert levering opp til 10 km
|
Sortiment |
Gjennomsnittsverdi |
Min. |
Maks. |
Antall |
Gjennomsnittlig verdi |
Min. |
Maks |
|
Del løvtre per meter |
79.09 |
65.00 |
92,50 |
11 |
5.14 |
4.23 |
6.01 |
|
Delt bartre per meter |
59,87 |
47.00 |
71,67 |
7. |
5.26 |
4.13 |
6.29 |
|
33 cm løvtre delt |
94,35 |
75.00 |
112,76 |
28 |
6.13 |
4,88 |
7.33 |
|
33 cm bartre |
76,62 |
57.00 |
96.11 |
18. |
6,73 |
5.00 |
8.44 |
Fra juli 2018
alle priser inkl. mva.
Kubikkmeter, delt, 1 m lang, lagdelt
33 cm kvister (1 Rm kuttet i 33 cm kalk)
