Energiforbruk i trehus: teori og praksis - Your-Best-Home.net

U-verdien til en komponent er en garanti for energisparing. Imidlertid tar laboratorieverdien ikke hensyn til solenergivinster som en eksisterende bygning samler på. Passiv bruk av solen kan gjøre et hus mer energieffektivt enn beregnet.

Isoler og oppbevar varme

U-verdien U-verdi gir informasjon om en komponents isolasjonskapasitet: jo mindre antall, jo mindre varme vandrer gjennom det ytre skallet av en bygning fra innsiden til utsiden. Energispareforordningen EnEV EnEV definerer en maksimal U-verdi for alle husets komponenter og bestemmer den maksimale varmen et hus kan miste. Byggematerialets evne til å samle og lagre varme er imidlertid også avgjørende for oppvarmingsregninger og romklimaet.

Fem-etasjes treskyskraper i Norge varmes opp økonomisk - uten ekstra isolasjon.

Beregn og kontroller verdiene

"U-verdien beskriver ikke et energis oppførsel i et hus", kritiserer Helmut Spiehs, administrerende direktør i Graz-selskapet Santner & Spiehs. Produsenten av solide tømmerelementer til eneboliger og fleretasjes boligbygging er overbevist om at for eksempel hus laget av massivt tre bruker betydelig mindre energi i praksis enn de teoretiske beregningene av U-verdien viser.

Massive trevegger isolerer og lagrer varmen like effektivt.

Konstruer og test vegger

En storstilt branntest med trekonstruksjonselementer stimulerte til videre forskning: fra 1210 grader Celsius-varmen inne i testbygningen hadde bare 9,5 grader passert den massive treveggen - brannens energi ble nesten helt lagret av veggen, som bare var 10 centimeter tykk. Denne bemerkelsesverdige evnen til å lagre varme fortjener nærmere undersøkelse.
Helmuth Spiehs hadde U-verdien til de faste tømmerkonstruksjonselementene målt i samsvar med den europeiske standarden EN ISO 8990 i en "regulert oppvarmingsboks" - testinstitutter gir en datastyrt "hot box" som måler varmeoverføringskoeffisienten basert på varmeoverføringen.

Varme strømmer fra innsiden til den kalde utsiden, men i praksis er den mindre konstant enn i laboratoriet.

Konstant varmestrøm i laboratoriet

Den respektive testkomponenten er installert mellom to laboratorierom - i dette tilfellet et 208 millimeter tykt, 1 kvadratmeter massivt treelement. Det ene målerommet ble konstant oppvarmet til 20 grader, det andre rommet ble avkjølt til rundt 0 grader. En konstant strøm av varme strømmer fra den varme siden gjennom prøvekomponenten til den kalde siden. Oppvarmings- og ventilasjonsenheter holder varmestrømmen konstant - fra dens tetthet beregnes lufttemperaturene i varmekammeret og overflatetemperaturene til testkomponenten, U-verdien, konduktansen og varmeoverføringskoeffisienten. Standarder definerer forholdene: U-verdien kan bare beregnes når varmestrømmen er konstant - ingeniører snakker om en "steady state".

I laboratoriet kunne en konstant strøm av varme gjennom de massive treveggene bare bestemmes etter 6 dager.

Temperaturendring utendørs

Ingeniørene registrerte når stabil tilstand ble nådd - på denne måten kan det kontrolleres hvor raskt veggen av massivt tre mister varmen til utsiden. På testens første dag kunne nesten ingen varmestrøm måles - bare etter 140 timer, dvs. rundt seks dager, kunne en rimelig konstant varmestrøm bestemmes. Først nå kunne U-verdien beregnes. Tommelfingerregelen for bygningseiere har vært: jo lavere U-verdi, desto lavere oppvarmingskostnader. "For kort tanke," advarer Helmut Spiehs, "overser den konvensjonelle beregningen av U-verdien i laboratoriet varmelagring og tidsfaktoren samt solenergivinster som et hus oppnår utendørs."

Interessante artikler...