I sammenheng med demografisk endring er omsorg forbundet med store utfordringer. Fram til reformen av omsorgsnivåene 1. januar 2017 var det tidligere omsorgsnivået 0 det laveste omsorgsnivået, som fokuserte på tilsyn og omsorg. Her kan du finne ut alt om kravene, fordelene og overgangen til dagens omsorgsnivå.
Hva er omsorgsnivå 0?
Det såkalte omsorgsnivået 0 er ikke et offisielt omsorgsnivå eller et offisielt omsorgsnivå. Begrepet ble bare brukt som et slanguttrykk i sammenheng med langtidspleieforsikringsloven (Social Security Code XI). Dette omsorgsnivået ble opprinnelig satt opp for å tilstrekkelig støtte mennesker som beviselig lider av begrensede hverdagsferdigheter, som bare krever minimal pleie.
Sistnevnte er hovedsakelig knyttet til et lavt nivå av fysisk pleie. Følgelig relaterte dette omsorgsnivået seg primært til omsorg og tilsyn og bare i mindre grad til medisinsk behandling.
OBS: De tidligere omsorgsnivåene ble endret 1. januar 2017. Dette gjelder også det tidligere uoffisielle omsorgsnivået 0. Her finner du artiklene våre på omsorgsnivå 1, omsorgsnivå 2, omsorgsnivå 3, omsorgsnivå 4 og omsorgsnivå 5.
|
Den viktigste informasjonen om overgangen til de nye omsorgsnivåene
|
For hvem gjaldt det tidligere omsorgsnivået 0?
Det uoffisielle omsorgsnivået gjaldt alle personer som ekspertene fra legetjenesten i helseforsikringsfondet (MDK) klarte å diagnostisere begrensede hverdagsferdigheter for. Som regel klassifiserte helseforsikringsselskapene personer med Alzheimers sykdom, demens, forvirring av alderdommen, trisomi 21 (Downs syndrom) og alvorlig intellektuell funksjonshemning, svakhet og oligofreni (daglig tale til dyp demens) i omsorgsnivå 0. For å bestemme behovet for denne klassifiseringen ble det utført en test på grunnlag av 13 testkriterier for "betydelig begrensning av hverdagsferdigheter".
Personer med trisomi 21 falt også på omsorgsnivå 0, i dag omsorgsnivå 2.
13 sentrale testkriterier for omsorgsnivå 0
For å ha rett til ytelser innenfor rammen av det nevnte omsorgsnivået, måtte de berørte vise minst en abnormitet fra kriterium 1 til 9. I tillegg var det sannsynlig at denne abnormiteten hadde eksistert i en periode på minst seks måneder. I tillegg måtte en av vilkårene fra 10 til 13 være oppfylt for å bestemme de "betydelig begrensede hverdagsferdighetene". For å ha rett til maksimal ytelse var det også nødvendig å fastslå et økt pleiebehov.
- Ukontrollert forlate boområdet: Vedkommende forlater sitt boareal eller oppholdsrom på en ukontrollert måte. Som regel vandrer han tilfeldig og ofte desorientert for å gå på jobb eller lete etter slektninger. I mange tilfeller vandrer vedkommende på en tilfeldig måte i boarealet på forhånd før han bestemmer seg for å dra.
- Feil håndtering av (potensielt) farlige gjenstander: Feil håndtering av potensielt farlige hverdagsobjekter er en sterk indikator som brukes som et diagnostisk kriterium, spesielt i sammenheng med demensdeteksjon. I praksis handler det om ukontrollert forbruk av allerede bortskjemt mat, oppvarming av mat inkludert emballasje i ovnen, start av vannkokeren uten vann eller prøver å tørke tøyet i ovnen. Feil bruk av medisiner (f.eks. Oral bruk av suppositorier) faller også inn i denne kategorien.
- Å forårsake og feilbedømme farlige situasjoner: Dette punktet gjelder når de som er berørt feilvurderer farlige hverdagssituasjoner eller fremkaller farer og dermed truer seg selv så vel som andre mennesker. Typiske eksempler er bruk av upassende klær om vinteren eller ukontrollert inngrep i veitrafikken ved å gå på veien.
- Kontekstavhengig upassende oppførsel: Kontekstavhengig upassende oppførsel forstås for eksempel å bety ukontrollert vannlating i ikke-sanitære oppholdsrom eller flekker av avføring. I andre tilfeller viser de berørte en sterk trang til å handle. Sistnevnte kan uttrykke seg både gjennom den vilkårlige driften av objekter og gjennom tvangsmessig på- og avgang, inkludert ekshibitionistiske tendenser. Flytte, gjemme, hamstre eller samle fremmedlegemer som klær, vesker eller vesker er også en del av spekteret av kontekstavhengig upassende oppførsel.
- Mangel på evne til å oppfatte egne fysiske og mentale behov: Det som menes er mangel på bevissthet om fysiske og mentale behov som mangel på tørst eller sult. Siden de berørte ikke lenger føler disse følelsene, øker risikoen for dehydrering, som er helsefarlig. I mange tilfeller gjelder denne reduserte oppfatningen også trang til å urinere og gjøre avføring, så vel som følelsen av smerte, slik at skader ikke blir gjenkjent.
- Verbalt eller fysisk aggressiv oppførsel: Dette punktet gjelder hvis de berørte virker aggressive som følge av en situasjonsfeil vurdering. Hvorvidt aggressiviteten skjer gjennom verbale avsporinger eller fysiske angrep som å spytte, bite, slå, ripe eller dytte, spiller også en rolle i vurderingen. Ubegrunnet fornærmelse og beskyldning av andre mennesker så vel som forsettlig ødeleggelse av egen og andres eiendom, faller også under dette kriteriet.
- Manglende evne til å samarbeide om forebyggende eller terapeutiske tiltak: Mennesker som oppfyller dette kriteriet viser ofte apatisk oppførsel. Dette kan for eksempel uttrykkes i at vedkommende ikke lenger ønsker å forlate et sted av seg selv, ikke lenger vil delta i daglige aktiviteter eller ligge i sengen hele dagen.
- Forstyrret dag-natt-rytme: En forstyrret oppfatning av dag- og nattrytmer er et vanlig trekk som indikerer behov for omsorg. Som et resultat av redusert bevissthet, kan de berørte for eksempel spørre en pårørende midt på natten om frokost eller lunsj. Denne forvirringen fører deretter til ytterligere uforholdsmessig oppførsel.
- Forstyrrelser i hjernefunksjonene fører til problemer i hverdagen: Mennesker som oppfyller dette kriteriet har ofte problemer med å håndtere penger eller med tydelig artikulasjon. På grunn av den forverrede hjerneprestasjonen, har de fleste av de berørte vanskeligheter med å huske, noe som betyr at de ikke holder avtaler og avtaler. Det blir også stadig vanskeligere å gjenkjenne mennesker som faktisk er kjent, som barn eller venner.
- Problemer med å strukturere og planlegge sin egen daglige rutine: Typisk for dette kriteriet i forbindelse med undersøkelsen for omsorgsnivå 0 er at vedkommende ikke lenger er i stand til regelmessig å ivareta tilstrekkelig personlig hygiene, for eksempel. Det er ytterligere begrensninger i den daglige rutinen på grunn av en ytterligere begrensning i fysisk mobilitet og en nedgang i mental ytelse. I alvorlige tilfeller lider selv vanlig matinntak.
- Unnlatelse av å gjenkjenne hverdagssituasjoner: For eksempel ser de berørte en trussel i hverdagssituasjoner. Det er ikke uvanlig at de lider av vrangforestillinger om forfølgelse og forgiftning. Følgelig nekter de å spise visse matvarer eller beskylder folk for å planlegge mot dem. De berørte menneskene føler seg ofte truet av mennesker på TV eller deres egen refleksjon i speilet.
- Fortvilelse, hjelpeløshet eller håpløshet på grunn av terapiresistent depresjon: De som rammes lider mesteparten av dagen av negative følelsesmessige følelser, som viser seg som depresjon, hjelpeløshet og håpløshet. Ofte fører dette til vedvarende depresjon.
- Svært ustabil eller ukontrollert emosjonell oppførsel: Merkbare og uforståelige atferdssvingninger er dagens orden for de berørte. Ofte svinger oppførselen til de berørte i løpet av veldig kort tid mellom å "heie himmelsk" og "trist til døden".
Omsorgsnivå 0 er kategorien for omsorgstjenester for mennesker med nedsatt hverdagsferdighet, for eksempel med demens.
|
Eksempel: behov for omsorg i henhold til omsorgsnivå 0 |
Hva var retten til ytelser innen omsorgsnivå 0?
Målet med omsorgsnivå 0 var å gi familiehjelpere ekstra lindring. Det bør også skape muligheter for å dra nytte av å aktivere omsorgstilbud. Med omsorgsnivå 0 var det mulig å kreve både pleiepenger og omsorgsytelser.
Månedlig pleiepenger var 123 euro hvis vedkommende ble tatt hånd om av slektninger eller venner. Alternativt, i løpet av profesjonell pleie av en sykepleietjeneste, var det rett til naturalytelser til en verdi av 231 euro per måned.
I tillegg hadde de som var berørt med "betydelig redusert hverdagsferdighet" på omsorgsnivå 0 krav på omsorg og hjelpetjenester. Som standard var dette tilskuddet 104 euro per måned. Hvis eksperter klarte å bekrefte et økt behov for tilsyn, doblet tilskuddet til EUR 208.
Visste allerede? Hvis ikke hele beløpet av vårdestønad på 231 euro var oppbrukt, kunne de berørte bruke opptil 40 prosent av beløpet til omsorg og hjelpetjenester.
|
En oversikt over fordeler på omsorgsnivå 0
|
Omsorgstjenestene innen omsorgsnivå 0 fokuserer hovedsakelig på omsorg og tilsyn med pleietrengende.
Info: Tjenestene under omsorgsnivå 0 behøvde ikke brukes permanent. Det var mulig å overta stønadsrettighetene det påfølgende kalenderåret.
Korttidsomsorg på omsorgsnivå 0
Hvis omsorgsnivået var 0, kunne korttidsomsorgen også subsidieres av omsorgsfondet. Dette var mulig etter et opphold på sykehuset, hvis profesjonell behandling fortsatt var nødvendig. Korttidsomsorg ble subsidiert i en periode på opptil 28 dager med inntil 1612 euro per år.
Dette tilbudet gjaldt for pleie i korttidsfasiliteter så vel som på sykehjem. Forutsatt at det ikke ble hevdet noen forebyggende behandling innen 12 måneder, ble tilskuddet doblet. Dette gjorde det mulig å motta et tilskudd på 3224 euro for inntil 56 dagers korttidsomsorg.
Forebyggende pleie på omsorgsnivå 0
Forebyggende pleie er en langsiktig omsorgsforsikringsfordel i samsvar med § 39 i bok XI i sosial lov. Dette trer i kraft når pleietrengende blir tatt hånd om hjemme og de omsorgsfulle pårørende midlertidig ikke kan ta seg av omsorgen og trenger utskifting av omsorg i en viss periode.
Det etablerte omsorgsnivået 0 sørget for antakelse av kostnader for forebyggende behandling i opptil 28 dager eller opptil 1612 euro. Senest ble det utbetalt et tilskudd på opptil 2418 EUR per år for demenspasienter med omsorgsnivå 0 i opptil 42 dager.
Viktig: Siden omsorgsnivåene ble endret til de fem omsorgsnivåene, er eksistensen av omsorgsnivå 2, 3, 4 eller 5 et grunnleggende krav for retten til forebyggende omsorg.