Husene våre er isolert til ekstremt høy kvalitet for å begrense energitap, og noen utvikler seg til og med til sine egne små kraftverk. Hva er fornuftig, hva er overdrevet, hvilket konsept er hentet fra dette for bygningen vår og byene våre?
Darmstadt arkitekturprofessor Manfred Hegger, Tysklands ledende energiekspert, lette etter og fant svar - ikke bare i sin egen planleggingsaktivitet, men også innen forskning og undervisning. Han og hans studenter vant den internasjonale "Solar Decathlon" to ganger på rad - verdens mest anerkjente konkurranse for energiautonome hus. Manfred Hegger døde 29. juni 2016 i en alder av sytti.
I 2000 og 2007 var professor Hegger spesialistjury-medlem for vår arkitektkonkurranse "Das Goldene Haus" og var gjentatte ganger tilgjengelig for intervjuer. Til minne om en inspirerende arkitekt slipper vi en samtale han hadde med Your-Best-Home.net i 2014.
Manfred Hegger og hans Darmstadt-baserte team satte allerede standarder for energieffektivitet i 2007: Vinner av Solar Decathlon i USA.
Professor Hegger, hvor får vi energi til å leve fra i fremtiden?
Manfred Hegger: Med dagens teknologi kan et enebolig best forsørge seg selv. Dette er mulig fordi forholdet mellom boareal og skallområdet kan brukes relativt billig til å generere energi. Taket og veggene beskytter og isolerer, men de er også ideelle overflater for bruk av solenergi. Du kan også generere energi fra bakken ved hjelp av geotermisk energi eller gjennom varmegjenvinning fra selve huset. Dette gjør at eneboligen er et godt eksempel på hvordan du kan - og bør - få forbruksenergi fra området i løpet av året.
Blir ikke det for teknisk for mange mennesker?
Vi har lært av Solar Decathlon-husene våre at et hus kan brukes veldig bra som en energigenerator. Så langt har gruppen mennesker som vil ha det, vært begrenset til teknologifreaks. Vi må endre det. Skallet må utføre sine oppgaver med lite vedlikehold. Og teknologien skal utformes på en slik måte at den informerer innbyggerne om dens effekter og avkastningen.
Den lekne tilnærmingen og den enkle betjeningen er viktig for meg. Alle aldersgrupper skal kunne bruke den intuitivt, til slutt som en bryter. Imidlertid bør de som er mindre interesserte også kunne samarbeide med selskapet via grensesnitt. Det fungerer best med elektrisk energi. Solvarme er vanskeligere å håndtere fordi det er et komplekst system med væsker. Og fordi disse samlerne, i motsetning til solceller, ikke kan gjøre noe med diffus stråling.
Noen selskaper tilbyr allerede kontroller for solsystemet via overflaten til en smarttelefon. Er dette den rette måten?
Dette er et mellomtrinn. I nær fremtid vil mange vinduer eller dører være utstyrt med berøringsfølsomme sensorer - eller vi kan ganske enkelt kontrollere dem med bevegelser. Selv den enkle bryteren har fortsatt sin plass. Vi vil se mange nye ting der. Vi må ta hensyn til vårt privatliv: data om brukernes oppførsel hører ikke hjemme i offentligheten. Derfor er jeg imot internettløsninger. På den annen side ville det være galt å demonisere teknologien som helhet på grunn av databeskyttelse.
Kan flerfamiliehus i byen også bidra til energiproduksjon?
Ja absolutt. Lagring og bytte er fremdeles problemer. Målet ville være at hele distrikter kan utveksle energi med hverandre. Jeg tar til orde for et smart nett, et intelligent nettverk, helst med et lagringsanlegg i nærheten. For eksempel gjør energibunkeren i Hamburg-Wilhelmsburg dette for sitt nabolag. Ideen om nettverk skaper også en ny sosial bevissthet. Du trenger ikke alltid å gjøre noe slikt alene: Du kan også gjøre dette ved å bli medlem av et energiproduserende kooperativ.
Påvirker også energiproduksjonen husets beliggenhet og form?
For ti år siden trodde mange fortsatt at vi måtte orientere hele distrikter i sør for å kunne bruke solenergi. Vi trenger ikke. Vi bygger heller ikke husene med større hull slik at fasadene er fri for skygge, men vi ønsker å gi folk i leilighetene minst noen få soltimer om dagen. Mennesket er sentrum for oppmerksomhet.
Gitt lave priser på fornybare energisystemer, trenger ikke energiforsyningen lenger å være ekstremt effektiv. Vi kan helt dekke takene, inkludert fasadene - selv på nordsiden, fordi den diffuse strålingen gir et betydelig bidrag. Vi måler det igjen og igjen. Selv på overskyet dager og med lett skumring har Your-Best-Home.net fortsatt 15 prosent av sitt maksimale utbytte. Man blir mer fri i design ved å maksimere energihøstingsområdet. I dag kan jeg produsere strøm hjemme til priser som ligger godt under kostnadene som kraftverket krever meg.
Spiller fargevalget også en rolle?
Fargen spiller en stor rolle. Lyse overflater utstråler varme, mørke overflater varmes opp. Solsystemer er nødvendigvis mørke. Dette må vurderes, spesielt i tider med global oppvarming. Det er for tiden mye diskusjon om omfanget av isolasjon. Noen snakker allerede om isolasjonsmanien? Jeg står ikke naken på gaten om natten om vinteren. Jeg trenger klær. Når det gjelder huset, kaller vi dette isolasjon. På et eller annet tidspunkt blir imidlertid isolasjonen for mye, og så svetter jeg. Et balansert forhold er derfor nødvendig.
Da vi fikk de første termiske isolasjonsordinansene tidlig på 1980-tallet, hadde vi ikke noe annet valg enn å isolere. Men nå kan vi generere energi direkte med hus. Nå trenger vi ikke så tykke vegger lenger. I tillegg: Nye mineralmaterialer har bedre isolasjonsverdier enn noe vi har kjent før. Nye teknikker og nye design skapes. Vi bør også utvikle lagringssystemet videre, ellers vil vi skyve for mye energi inn i nettet eller miste for mye.
Hvilke butikker mener du?
Veldig gamle og helt nye teknologier. Jordbygging og mursteinbygging er veldig gammelt = "". Men ikke mursteinen som bare isolerer. Men en som isolerer og lagrer, dvs. en med nok masse. Ny teknologi vil være de såkalte faseendringsmaterialene. Dette er materialer som kan lagre mye energi når de endrer sin fysiske tilstand fra fast til væske og deretter sakte frigjør den igjen. I temperaturområdet som interesserer oss, rundt 23 eller 24 grader Celsius, fungerer dette veldig bra med voks eller med salthydratløsninger. Med dette kan du oppnå en enorm lagringskapasitet i en gips en centimeter tykk eller i en gipsplate.
Disse materialene kan behandles normalt fordi voks er mikroinnkapslet. Vi bygde dette inn i Decathlon-husene våre: Trehusene reagerer på samme måte som solide hus. Dessverre er det fortsatt for dyrt for øyeblikket, men det er allerede på vei til å bli et billig industriprodukt. Men en to til tre centimeter tykk leireplate, festet på innsiden, har også god lagringseffekt.
I Frankfurt bygger Heggers kontor et pluss-energihus med den nyeste teknologien for 74 parter. Forskere følger prosjektet. Foto: HHS Planer + Architekten AG
Vårt tips: En mer detaljert versjon av dette ekspertintervjuet ble publisert i boka vår "Building for the Future", som vi publiserte i anledning det 65-årsjubileet Your-Best-Home.net. I tillegg til ytterligere intervjuer, vil du også finne konkrete planleggingstips, de siste trendene fra byggebransjen og mer.
