MDK: Alt om MDK-vurdering, pleierådgivning og service - Your-Best-Home.net

Helsetrygdens medisinske tjeneste - kort og godt kalt MDK - er en sosialmedisinsk tjeneste for råd og vurderinger som tar på seg ulike oppgaver på vegne av den lovpålagte helse- og sykepleieforsikringen. Den består av dyktige helsepersonell. Her forklarer vi funksjonen til MDK for omsorg.

Enten du allerede er kjent med omsorgen for slektninger hjemme eller har å gjøre med spørsmål som eldreomsorg og behovet for omsorg: på et tidspunkt vil du komme over forkortelsen “MDK”. Betegnelsen etterlater et stort spørsmålstegn for mange lekfolk og en skjemmende følelse i magen for noen omsorgspersoner. Dette er imidlertid ikke nødvendig fordi MDK er en viktig og viktig faktor i kvalitetssikringen av helsesystemet vårt.
Helsetrygdens helsetjeneste er nært knyttet til alle temaer i omsorgen og tar på seg et bredt spekter av oppgaver fra å vurdere og gi råd om omsorgsbehov til godkjenning av refunderbare hjelpemidler. I tillegg sikrer den kvaliteten på omsorgen i hverdagen på pleieavdelinger, sykehjem og polikliniske tjenester. MDK fungerer som et moderne serviceselskap med kvalifiserte tjenester som er ment å bidra til å opprettholde og gjenopprette helsen til de som er forsikret av lovpålagte helseforsikringsselskaper. Medicproof utfører en sammenlignbar rolle for privatforsikrede personer.

Forkortelse: "MDK"
Forkortelsen "MDK" brukes ofte med "Medical Service of the Health Insurance Companies". Dette anbudet
er imidlertid feil. "Medisinsk tjeneste for helseforsikring" er riktig. Riktig utførelse
blir tydelig når hierarkiet til deltakerne blir forklart: Helseforsikringsselskapene er bærere av den
lovpålagte helseforsikringen. Langtidsforsikring er knyttet til helseforsikring.
Forsikringsselskapene er ansvarlige for å sikre den forsikrede og er derfor kontakten for
forhold knyttet til langtidsomsorg og helseforsikring.

MDK støtter helse- og langtidsforsikring med ekspertkunnskap for å best avstemme behovene til de som er forsikret av lovpålagte helseforsikringer (GKV) i tilfelle sykdom og langvarig omsorg med de påløpte kostnadene. De lovpålagte helseforsikringene får fordeler på rundt 173 milliarder euro hvert år. I den sosiale langtidsforsikringen oppstår imidlertid kostnader på rundt 18 milliarder euro per år.

Ansvaret for MDK: vurdering, råd og kvalitetssikring som oppgaver

MDK handler for helsesystemet til de lovpålagte helseforsikringene innenfor rammen av fire kjerneområder:

  • Vurdering for lovpålagt helseforsikring
  • Råd om medisinske spørsmål
  • Vurdering for sosial langsiktig forsikring
  • Sikre kvaliteten på pleien

MDKs oppgaver er nedfelt i Seksjon 275 i Sikkerhetskode Fem (SGB V). På denne måten overtar ekspertene besøk til syke mennesker og pleietrengende og bruker definerte kataloger med kriterier for å skrive uttalelser til helse- og omsorgsforsikringsfond. For eksempel, siden 1. januar 2017, har NBA-testprosedyren blitt brukt til å bestemme behovet for omsorg etter at de berørte har søkt om en grad av omsorg. MDKs virksomhet inkluderer spørsmål om nødvendighet, type og omfang av omsorgstjenester, rehabiliteringstjenester og rehabiliteringstiltak, eller spørsmål om arbeidsevne eller arbeidsuførhet.

MDS og GKV: Sentrale foreninger for helsevesenet
Medisinsk tjeneste for helseforsikringen (MDK) er underlagt instruksjonene fra legetjenesten
til Central Association of Health Insurance Funds (MDS). Som med MDK, er
eksperter også tilgjengelige her. Blant annet vil du være ansvarlig for å koordinere MDK på tvers av føderale stater
. Sammen med National Association of Statutory Health Insurance Funds, skaper det bindende retningslinjer for MDK-
operasjoner eller vurderingsretningslinjer. National Association of Lovpålagte helseforsikringsfond
fungerer som den sentrale representasjonen av interessene til de lovpålagte helse- og langtidsfondene i Tyskland.

MDKs vurdering avklarer i hvilken grad det er behov for pleie.

Bestemmelse av pleiebehov: MDK-rapport

De fleste blir kjent med MDK når pårørende trenger omsorg og det søkes om en grad av omsorg. Mange kommer i kontakt med MDK for første gang i forbindelse med eldre- og sykehjem.
Ekspertene til MDK tar på seg vurderingen av lovforsikrede som sender inn en søknad om omsorgsstønad til langtidspleieforsikringen. Du besøker den forsikrede i hans personlige miljø. Her sjekker de forutsetningene for behovet for langvarig omsorg på stedet basert på definerte kriterier i NBA-testprosedyren (“ny vurderingsvurdering”). I prinsippet er en vurdering “i henhold til filsituasjonen” også mulig, men dette fører vanligvis til suboptimale resultater fra de berørte synspunkt, siden de faktiske fakta i filinformasjonen sjelden reflekterer den virkelige livssituasjonen.
I en uttalelse til langtidsomsorgsforsikringen foreslår MDK-eksperten et nivå av omsorg, tiltak for forebygging og rehabilitering, mulige omsorgstjenester samt tips til en individuell omsorgsplan. Rapporten betraktes som en profesjonell anbefaling. Langtidspleieforsikringen er ikke forpliktet til å godta anbefalingen som en beslutning. Selv om anbefalingen fra MDK-eksperten er generelt akseptert, kan den ansvarlige beslutningstakeren i langtidsforsikringsfondet også ta en annen beslutning.
MDK-rapporten kan be om fra forsikringsfondet av den forsikrede eller hans eller hennes omsorgsfamilier. Rapporten er spesielt viktig for de berørte hvis for eksempel en søknad om en grad av omsorg avslås eller oppleves som for lav.

Ekspertuttalelse er en anbefaling, ikke en avgjørelse
For langtidsforsikringsfondet er ekspertuttalelsen et beslutningsverktøy som inneholder en anbefaling for eller mot
en grad av omsorg og videre tiltak. Langtidsforsikringen er ikke
bundet av anbefalingen . Den endelige gyldige avgjørelsen for eller mot godkjenning av omsorgsnivå og
tilhørende omsorgsytelser påhviler omsorgsfondet.

Retningslinjene for MDK-vurdering

Retningslinjene for MDK-vurdering er svært kompliserte. Det må de være, fordi de burde fange mange begivenheter og spesielle funksjoner for å kunne gi en best mulig anbefaling.
Før du besøker MDK-eksperten, kan det derfor være fornuftig å se på de offisielle retningslinjene på MDS-nettstedet. Forberedelse til ekspertbesøket gjør det mulig å avklare åpne spørsmål og særegenheter i god tid, som uten forklaring kan ha en negativ innvirkning på resultatet av søknaden. I alle fall ta notater eller føre en pleiedagbok over lengre tid for å kunne gi realistisk informasjon om fysiske, kognitive eller psykologiske begrensninger.

Riktig dokumentasjon av behovet for assistanse hjelper eksperten med å vurdere den forsikrede.

Tips: MDK-retningslinjene for vurdering gir detaljerte forklaringer og en oversikt over vurderingskriteriene for de enkelte modulene. Du finner retningslinjene online på MDS-nettstedet.

Terminologi i MDK-vurderingen

MDK-vurderingen for å bestemme mulige omsorgsnivåer utføres ved bruk av seks moduler med forskjellige navn for alvorlighetsgraden av de enkelte aspektene. I henhold til alvorlighetsgraden tildeles poeng som, når de vektes forskjellig for hver modul, fører til et samlet resultat. Det samlede resultatet fungerer som en orienteringsverdi for en avvisning eller anerkjennelse av en grad av omsorg.

Modul 1: Mobilitet og Modul 4: Uavhengighet / selvforsyning

Vurderingene i modul 1 og modul 4 er knyttet til ulike aspekter av mobilitet og avviker som følger:

  • "Uavhengig" - handlinger kan utføres uten hjelp fra andre mennesker. Bruk av hjelpemidler (rullator, trappeløft eller lignende) er imidlertid tillatt. - Evaluering: 0 poeng
  • "For det meste uavhengige" - aktiviteter og bevegelser utføres stort sett uavhengig. Hjelp fra en assistent er bare nødvendig i mindre grad. Bruk av hjelpemidler for å takle aktiviteten er tillatt. - Evaluering: 1 poeng
  • “Overveiende avhengig” - handlinger kan bare utføres uavhengig i liten grad. Hjelp fra en annen person er ofte nødvendig for å gjennomføre handlingen. Imidlertid er personen aktivt involvert i handlingen. - Evaluering: 2 poeng
  • "Avhengig" - handlinger kan ikke lenger utføres uavhengig (ikke engang i deler). Aktiviteten er bare mulig med støtte fra en annen person. - Evaluering: 3 poeng

Poengene fra modul 1 tar opp 10 prosent, fra modul 4 imidlertid 40 prosent av totalvektingen.

Modul 2: kognitive og kommunikasjonsevner

I modul 2 defineres følgende alvorlighetsgrader i henhold til vurderingen av kognitive og kommunikative ferdigheter:

  • “Nåværende / uforstyrret” - 0 poeng
  • “Mest tilgjengelig” - 1 poeng
  • "Presentere i liten grad" - 2 poeng
  • "Ikke tilgjengelig" - 3 poeng

Modul 3: Atferd og psykologiske problemer

Hvis psykologiske problemer og unormal oppførsel sammenfaller med behovet for omsorg, vurderes disse som følger:

  • “Aldri eller sjelden” - 0 poeng
  • “Sjelden” - 1 poeng
  • “Ofte” - 2 poeng
  • "Daglig" - 3 poeng

Modul 2 og modul 3 tas med i beregningen med 15 prosent.

Modul 5: Å takle og uavhengig håndtere krav og stress forårsaket av sykdom eller terapi

Oppfyllelsen av sykdoms- og terapirelaterte krav blir vurdert i modul 5 ved hjelp av disse evalueringskriteriene:

  • "Ikke aktuelt / uavhengig" - 0 poeng
  • "Daglig" - 1 poeng
  • “Ukentlig” - 2 poeng
  • "Månedlig" - 3 poeng

Modul 5 er inkludert i den samlede vurderingen med en andel på 20 prosent.
I tillegg bestemmer NBA-testprosedyren resultatene fra modul 7 (aktiviteter utenfor hjemmet) og modul 8 (rengjøring). Disse er ikke inkludert i bestemmelsen av omsorgsnivået, men må tas i betraktning for de ytterligere anbefalingene i MDK-rapporten.

Nytt i evalueringen etter overføring av omsorgsnivå til omsorgsnivå
"New Assessment Assessment" (NBA) ble introdusert som en del av
omsorgsreformen med Care Strengthening Act II (PSG II) 01/01/2017 for
å tillate nye vurderinger for å bestemme behovet for omsorg og klassifiseringen i omsorgsnivåene. optimalisere. Hvis vurderingen
for en søknad om omsorgsnivå fram til 31. desember 2016 primært var opptatt av de fysiske begrensningene
, tar den nye testprosedyren også hensyn til kognitive og psykiske problemer. Dette betyr
at spesielt personer med demens og psykiske lidelser kan
få de samme ytelsene fra langtidsforsikringsfondet som personer med behov for fysisk omsorg.

Aktiver realistiske vurderinger til rett tid

Når vurderingen fra MDK-eksperten er forfalt, vil du bli varslet om besøket hans med en avtale. Ta hensyn til livsstilen og de spesielle behovene til vedkommende ved avtalen for å gi assessoren et realistisk bilde av hverdagsomsorgen og sykepleien. Det er helt naturlig at du og / eller den aktuelle personen heller vil vise din beste side til fremmede. Ikke prøv å organisere hverdagen din annerledes enn vanlig MDK-eksperten kan bare vurdere behovet for omsorg på en passende måte ved å forklare situasjonen ærlig.
Hvis for eksempel ekspertbesøket skal finne sted om morgenen og vedkommende bare er i stand til å stå opp sent, ikke uavhengig eller bare i begrenset grad, bør du ikke få dine pårørende med pleietreng til å stå opp tidligere enn vanlig gjennom økt støtte og motivasjon. Hvis det er problemer med motoriske ferdigheter når du spiser, bør eksperten være tilstede til frokost eller lunsj for å inkludere situasjonen i ekspertens mening. Hvis den kognitive evnen til den aktuelle personen reduseres i løpet av dagen, kan vurderingen på ettermiddagen eller tidlig på kvelden vise hverdagssituasjonen bedre enn noen detaljert beskrivelse. Ikke prøv å dekke over problemer slik at pleietrengende får den hjelpen de trenger.Be om nødvendig MDK-eksperten om å planlegge datoen.

Ikke vis din beste side til MDK-assessoren, men prøv å holde hele situasjonen så naturlig som mulig - dette er den eneste måten assessoren kan gjøre en realistisk vurdering.

Vanskelighetsfaktorer i daglig pleie

Vurderingsretningslinjene til MDK ble utformet på en slik måte at det unike med omsorgssituasjoner kan kartlegges så individuelt som mulig ved hjelp av vurderingskriteriene. Imidlertid er det andre faktorer som gjør pleien vanskelig, og som ikke alltid blir lagt merke til ved første øyekast. MDK-retningslinjene omtaler disse faktorene som "kompliserende faktorer". Disse inkluderer:

  • en kroppsvekt på mer enn 80 kilo
  • Feiljusteringer av ekstremiteter, leddstivhet eller kontrakturer i store ledd
  • alvorlig spastisitet (paraparese, hemiplegi og andre)
  • Pusteforstyrrelser som ortopné
  • Oral motoriske lidelser, svelgeforstyrrelser
  • sterkt begrensede perseptuelle evner (se, høre)
  • Begrensninger i motstandskraft, f.eks. Alvorlig kardiopulmonal dekompensasjon med ortopné
  • Tendens til kramper, spasmer og skyting, ukontrollerte bevegelser (rykninger)
  • Begrensninger i uavhengig tømming av tarm og blære (f.eks. Behov for katetre)
  • Manglende samarbeid med omsorgspersonen / defensiv oppførsel (f.eks. Ved intellektuelle funksjonshemninger og psykologiske problemer)
  • kronisk smerte og utmattelse
  • Trange romlige forhold som hindrer omsorg
  • tidkrevende bruk av hjelpemidler (f.eks. løftesystemer)
  • ytterligere hindringer i implementeringen av sykdomsspesifikke, sykepleietiltak som må utføres regelmessig og permanent

Vanskelighetsfaktorer
Det tas hensyn til vanskelighetsfaktorer fordi de
kan komplisere og komplisere hjelpen til den pleietrengende . I samsvar med faktorene som ofte ikke er synlige eksternt, må
individuelle vanskeligheter som vedkommende står overfor, eksplisitt kommuniseres til eksperten i samtalen.

Kvalitetssikring i sykepleie

Ansatte i MDK er ikke bare ansvarlige for ekspertuttalelser, men sørger også for kvaliteten på omsorgen. For å sikre mer åpenhet i kvalitetsstandardene for omsorgsfasiliteter og tjenester ble det utarbeidet en katalog med kriterier med Care Development Act fra 2009, på grunnlag av hvilke MDK-ekspertene undersøker de innenlandske tyske omsorgsselskapene. De vanlige testene blir nå også referert til som “care TÜV”, og resultatet får en MDK-karakter for kvaliteten på pleien. Forbrukerne har vært i stand til å finne de individuelle vurderingene av omsorgsselskaper online siden 2009 på MDK-nettstedet, og hvis de ønsker det, kan de se de spesifikke forklaringene med gjennomsiktighetsrapporten fra det respektive omsorgsselskapet.

Evalueringen er sammenlignbar med skolekarakterer; de samlede evalueringene kan være mellom 1 (veldig bra) og 6 (utilfredsstillende). Karakterene er ment å gi en rask oversikt som viser kvalitativ ytelse til polikliniske tjenester og sykehjem.
Vurderingen er delt inn i to kvalitetstestretningslinjer (QPR) for sykehjem og polikliniske tjenester. Når det gjelder døgnpleieinstitusjoner, utføres kontroller på grunnlag av 59 kriterier med fire kvalitetsområder:

  • medisinsk pleie og pleie
  • Å håndtere demenspasienter
  • Hverdagen og sosial omsorg
  • Boliger, rengjøring, mat og hygiene.

For polikliniske selskaper er vurderingen basert på 37 testkriterier innen tre områder:

  • Sykepleietjenester
  • Sykepleietjenester på resept
  • Utvalg av tjenester og organisering

Under testen blir alle individuelle kriterier sjekket separat og lagt til gjennomsnittlige verdier for hvert kvalitetsområde. På slutten oppsummeres bestemmelsen til en samlet karakter, som gjenspeiler en klar presentasjon av selskapets resultater.
Metoden for å beregne samlet karakter blir imidlertid ofte kritisert i profesjonelle miljøer så vel som hos forbrukere: Siden mangler kan kompenseres for ved god ytelse i andre individuelle kriterier, kan det samlede resultatet gi et forvrengt bilde. Dette gjør det ofte vanskelig for interesserte å bruke gradering som et kvalitetskriterium for beslutningstaking. Detaljert gjennomsiktighetsrapporter fra de respektive selskapene bør rekvireres og sammenlignes for meningsfull innsamling av informasjonen fra “vedlikeholds-TÜV” til MDK. Åpenhetsrapportene er eksplisitt ment å forklare den samlede vurderingen og bør gjøres tilgjengelig for sluttbrukeren av hvert omsorgsselskap på forespørsel.

Interessante artikler...